Vi – peanøtthjerneforbundet

Den lite flatterende benevnelsen er hentet fra Jokke & Valentinernes “Her kommer vinteren”, og karakteriserer de som hevder at du har problemer hvis du er typen som liker å sitte inne og pimpe når sola skinner” og som er “svak for sport, men bare på skjermen og bare når vi vinner”. Med andre ord – sånne som oss. Som publiserer forskningsartikler som får politikerne til å erklære krig mot inaktivitet og overvekt med alvorlige ansiktsuttrykk. Som forer tabloidavisene med dramatiske overskrifter: “INAKTIVITET I 25 ÅR FORKORTER LIVET DITT MED 74533 TIMER” og “SÅ LENGE MÅ DU LØPE FOR Å FORBRENNE EN BANANTWIST”. Som pirker i samvittigheten til overarbeidede småbarnsforeldre som allerede har skuldrene langt oppover ørene – du skulle ha trent i dag og i går, ja, helst skulle du vært påmeldt til Trippel-Birken og New York Marathon også.

junk foodTrening, sunnhet og helse er i vinden som aldri før. Treningssentrene slår nye rekorder i antall innmeldte hver eneste januar, og etterhvert som det blir mildere i været vrimler det av tightskledde superjoggere overalt. Med en feiring av Ski-VM og Birken som får både julaften og 17.mai til å blekne, og det generelt massive fokuset på trening i samfunnet, er det nesten så man må klype seg i armen når det antydes at en av fem voksne i Norge har fedme, at forekomsten av diabetes type 2 er 5% blant menn over 20 år og at kun en av fem voksne tilfredsstiller anbefalingen om minst 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Dette kommer frem av en kartlegging utført av Helsedirektoratet i 2008-2009. Riktignok er dette allerede fire år siden, men ingenting tyder på at trenden har snudd.

Ergo: det må være ganske mange som sitter inne og pimper. Som lar seg irritere av folk som alltid skal imponere. Og som har alt de trenger så lenge de har et kjøleskap og en TV. Skal de få sitte inne og pimpe i fred? Er det en menneskerett å velge selv om man skal leve sunt eller ikke? Eller bør hver enkelt kjenne byrden av sitt samfunnsansvar, snøre på seg løpeskoene og spise havregrøt til middag for ikke å øke helseutgiftene ytterligere?

Bildet under, hentet fra en amerikansk helseblogg, er et eksempel på klassisk skremselspropaganda om  den massive utbredelsen av barnefedme i USA. Slike tilnærminger er ikke uvanlig, og mange helserettede kampanjer er basert på at kunnskap om de uheldige konsekvensene av en livsstil eller adferd, både på personlig og samfunnsmessig plan, skal motivere til individuell endring. I en kronikk fra tidligere i år stiller sosiolog Aksel Tjora seg kritisk til såkalt “helserettet moralisme”, og han mener at vissheten om at aktiviteten går ned og vekta går opp i befolkningen, ikke er motivasjon nok til å få folk til å begynne å bevege seg – i kronikken er sykling i fokus, men dette kan gjelde alle former for aktivitet. De som er i målgruppen for slike kampanjer, kan i verste fall bare bli lei av alt maset.

Derimot foreslår Tjora at de som nesten sykler året rundt kan motiveres til å begynne å sykle ved hjelp av enkle tiltak som bedre tilrettelegging av sykkelveier, bedre brøyting og strøing om vinteren og sikrere lagring av sykler i det offentlige rom. Neste gruppe som kan nås, er finværssyklerne. Her kreves enda mer tilrettelegging, og eksempler som overbygde sykkelbroer og sykkelheiser nevnes. Poenget er at de ulike gruppene med syklister nås med ulike strategier. Målet er til slutt å skape et sosialt moment for sykling, ved at det er en selvfølgelighet å sykle fordi “alle andre” gjør det. Nederland og Danmark har for eksempel gradvis vokst frem som slike sykkel-land – syklende mennesker ses overalt og det er godt tilrettelagt fysisk for sykling.

Vi kan uten problemer se for oss, eventuelt drømme om, at dette kan overføres til alle former for fysisk aktivitet, samt til et sunt kosthold. Men er det virkelig mulig å skape en kultur der en sunn livsstil er en selvfølge? Der fysisk aktivitet er like naturlig som å sove og spise, ikke fordi samfunnet krever det, men fordi man har lyst? Spørsmålet blir mer og mer aktuelt etter hvert som forekomsten av inaktivitet og overvekt øker på verdensbasis, til tross for at kunnskapen om helserisikoen dette medfører, aldri har vært større. Det kan være at politikere og fagmiljøet begynner å ta inn over seg at moralsk pekefinger-metoden ikke nødvendigvis er den mest virkningsfulle. For eksempel har den nyeste Folkehelsemeldingen et mer positivt perspektiv enn den forrige fra 2003 – “slik skal samfunnet ta sitt ansvar og legge til rette for helsefremming”. Dette begrepet defineres av WHO som den prosess som setter folk bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse, og kan i følge Espnes og Smedslunds bok Helsepsykologi (2009) virke mer positivt og inspirerende enn mer negativt ladede begreper som forebygging, fravær av sykdom og behandling.

Vi kommer i alle fall til å fortsette å informere, irritere, motivere og inspirere, i håp om å kunne bidra til en bedre folkehelse. Litt for samfunnets skyld – men mest for den enkelte.

Maria Henningsen, CERG

This entry was posted in Exercise by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

3 thoughts on “Vi – peanøtthjerneforbundet

  1. Veldig glad for at dere setter ting på spissen, samtidig som dere forankrer innleggene i forskning og studiebaserte utgivelser. Skal man bekjempe “epedemien” mener jeg helt klart at man må bruke de midlene som er nødvendig for å komme i mål.

    GM

  2. “Skal de få sitte inne og pimpe i fred? Er det en menneskerett å velge selv om man skal leve sunt eller ikke?”

    Spørsmålet blir vel heller: er det en menneskerett å kunne diktere hvorvidt *andre* skal leve sunt eller ikke? For en tilhenger av frihet er svaret et rungende nei, uansett hvor mye forskning og gode intensjoner som ligger til grunn. Hvert menneske sitt eget liv og sin egen kropp.

    Men CERGs fine, informerende bloggposter om helse tas imot med takk!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s