24. des: Trene på julaften?

Noen synes kanskje det er litt spesielt å jogge på julaften og 17. mai. Men hvis du føler deg som en elefant i en glassbutikk når du kommer med dampende treningstøy gjennom idyllen av festkledte medborgere, er du i godt selskap. Det er en trøst å vite at det faktisk er helt normalt å føle seg litt utenfor den norske standarden, særlig på superhøytidsdagene. Nedenfor finner du noen tips som styrker moralen og mestrer det sosiale ubehaget hos oss sjenerte.

Anonym julejogger eller nissen som varmer opp?

Det er viktig å mosjonere i juleferien. Da kan vi nyte all den deilige julematen med ekstra god samvittighet. Forskning har vist at det å være i god form opphever mye av helserisikoen av å være overvektig. Dessuten brenner vi noen ekstra kalorier. Forskningen har også lært oss at en enkelt mosjonsøkt har positiv effekt på karfunksjonen. Kroppen produserer selv antioksidanter som motvirker den negative innflytelsen av altfor kraftig kost  – mye bedre enn de vi får gjennom mat og dyre tilskudd fra helsekostbutikkene.

Antioksidanter på rett plass
En rekke virkelig store vitenskapelige undersøkelser har vist at tilskudd av antioksidanter har null helseeffekt. Forklaringen er at vi allerede får mer enn dagsbehovet av det kroppen trenger utenfra både av kalorier og vitaminer gjennom kosten. Med mosjon er det annerledes. Når vi trener, lager kroppen antioksidanter der det trengs – ikke i magen, men i cellene i karveggen.

Hvis du er sjenert for hva naboen måtte tenke om antrekket, går det an å legge mosjonsturen i vakker norsk vinternatur utenfor tettbygde strøk. Eller du kan iføre deg en forkledning som gjør at du glir umerkelig inn som en del av feiringen (la deg f.eks. inspirere av illustrasjonsbildet). Et annet alternativ er å kle seg pent, men mosjonere likevel ved å spasere i nabolaget.

Hjernen hviler når du mosjonerer
En fordel med å mosjonere er at hjernen får en hvilepause. Å spasere, jogge eller gå på ski er godt automatiserte handlinger som vanligvis krever liten oppmerksomhet. Det setter i gang interessante og viktige prosesser i hjernen som hjelper til å fordøye negative inntrykk og slipper til kreative fantasier.

Når hjernen hviler, vandrer tankene. I motsetning til det mange tror er hjernens naturlige hvileaktivitet å vandre fra inntrykk til inntrykk. Når vi ikke er opptatt med sanseinntrykk eller aktiv problemløsning, produserer den en strøm av tanker uten at vi gjør noe aktivt for det. Nyere forskning har vist at den spontane strømmen av tanker involverer områder i hjernen som prosesserer hukommelse, selvvurdering og følelser. På engelsk kalles disse områdene ”default mode network” fordi de utgjør et nettverk av nerveceller som aktiveres når hjernen ikke er opptatt av oppmerksomhetskrevende oppgaver.

Mental fordøyelsesprosess
På joggeturen hjem fra jobb kan hjernen for eksempel starte med å hente frem ufordøyde inntrykk fra arbeidsdagen: Det jeg ikke rakk, som jeg må ta igjen i morgen. Det jeg skulle sagt, men ikke fikk sagt – og det jeg ikke skulle sagt, men sa likevel. På den måten fordøyes inntrykkene, og dette reduserer stress.

Etter noen runder med bearbeidelse av stressende og selvkritiske tanker gir tankestrømmen ofte rom for konstruktive og kreative fantasier. Hjernen resirkulerer tidligere inntrykk og leker med dem for å lage seg modeller av hvordan man kan løse utfordringer i fremtiden, eller for å forestille seg hvordan andre personer tenker og reagerer i gitte situasjoner.

Mer enn endorfiner?
En ekstra bonus med regelmessig fysisk aktivitet er at den gir et pusterom hvor hjerne kan gå tomgang, fordøye inntrykk og slippe til kreative tankeprosesser. Lykke til i juleferien!

Skrevet av Øyvind Ellingsen, Instituttleder for ISB/Professor ved CERG.


Spørsmål 24. des: Hvorfor har tankene en tendens til å vandre når vi mosjonerer, og hvilken nytte kan vi ha av det?

Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

This entry was posted in Exercise, Fitness, Julekalender 2011, Lifestyle, Motivation, På norsk, Public health by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a comment