Folkehelse, gymkarakter, tannpuss og et gratis tips til valgkampen

Inaktivitet er en egen risikofaktor for død, selv etter å ha korrigert for deltagelse på organisert trening, fysisk form osv. Helsedirektoratet har anslått styrken på risikofaktoren inaktivitet til å være lik summen av risikofaktorene røyking, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolstatus. Et nøkternt estimat tilsier at det dør en person per time i Norge grunnet inaktivitet.

Helsedirektøren sier at Norge har vært bevisst på å ha en streng politikk på alkohol og tobakk. Han sier også krystallklart at det føres en veldig lite moden politikk når det gjelder fysisk aktivitet og ernæring. Det finns masse gode tiltak, men de blir som trehjulssykler som triller hver sin vei, og ikke et lokomotiv som durer frem.

Helsedirektoratet har beregnet at det å få en inaktiv person fysisk aktiv sparer samfunnet for 3 millioner kroner. Bare det å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektøren vår. Dette skyldes at flere ville holde seg friskere lenger, være mer på jobb og ha mer å gi. Og for den enkelte kan det bety flere friske leveår. Det bør være en «forebyggede tanke» for «helsesjefer» og politikere som forteller at om 20 år så har ikke samfunnet råd til å betale for alle behandlingsutgifter som skyldes dårlig livsstil.

Helsedirektøren har oppfattet dette, men skjer det nok? Har vi politikere med gjennomslagskraft som kan gjøre noe skikkelig så vi får i gang et lokomotiv?

Jeg leste i en avis om en jente på 15 år som syntes gym på skolen var gøy. Men hun skjønte ikke hvorfor man måtte ha gymkarakterer. Hun trodde nemlig at gymmen skulle bidra til bedre folkehelse og ikke til å bli bedre i kanonball eller hoppe bukk. Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg snakket med en lærer som sa at det var umulig å ikke ha karakter i gym. Ja vel – la alle som deltar få fem i karakter og så kan de som er interessert også teoretisk ha muligheten til å arbeide seg oppover til en sekser. Er man ikke med i gymmen uten legeattest, så går man ned i karakter – så enkelt! Kanskje er dette en motiverende faktor for å bli med i gymmen? For det er vel sånn at de som skulker gymmen er de som absolutt ikke burde? På tide med et ungdomsopprør?

Norske ungdommer er mer stillesittende enn 80-åringer. Den oppvoksende generasjon kan bli den første som vil få færre leveår enn foreldrene sine. Tar samfunnet den risikoen eller skal man handle nå? Mer fysisk aktivitet i skolen er honnørord som politikerne bruker ofte, men det skjer ikke nok i praksis! Lokomotivet står klart på perrongen, men noen må starte det.

Det bør bli en valgkampsak for flere partier å kreve at det faktisk blir mer obligatorisk fysisk aktivitet i skoletiden – rettet mot at elevene lærer å ta vare på egen helse gjennom fornuftig energikrevende aktiviteter. Det må bli like naturlig å ha fysisk aktivitet når man kommer på skolen som det er å pusse tenna før man går dit – vi pusser ikke tenna fordi det er gøy, men fordi vi har lært at vi må for at de ikke skal råtne på rot. Det er så lite som skal til for å ha stor effekt.

Skrevet av Ulrik Wisløff, Senterleder/Professor ved CERG.
Dette innlegget ble også publisert på Adresseavisens Sprek-sider. 

This entry was posted in Aging, Cardiovascular disease, Fitness, Lifestyle, Obesity, På norsk, Pediatrics, Public health, Sprek by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a comment