Ikke bare anbefaler vi her i CERG Birken som en morsom treningsopplevelse og et motiverende treningsmål – i år var det to CERG-ansatte som selv deltok i det tradisjonsrike rennet. Arnt Erik Tjønna gikk Stafettbirken på fredag, mens Ragnhild Røsbjørgen tok den helt ut over fjellet lørdag. Da de omsider hadde fått igjen pusten utfordret jeg dem til å skrive litt om sine Birken-inntrykk her på bloggen. Først ut er Arnt Erik:
“Som gammel ¨toppidrettsutøver¨ ligger konkurranseinstinktet latent i kroppen. Og etter en liten reunion med gamle klassekamerater fra toppidrettsgymnaset i Meråker, fant vi ut at det kunne vært artig å stille et lag i Stafettbirken. Men som kjent er mange veldig store i kjeften til å begynne med, men når det drar seg til, blir det vanskelig å få stilt et fult lag. I 2012 fikk vi stablet på beina et 4-mannslag og hadde jo som vanlig store ambisjoner, for vi visste vel egentlig ikke hva vi gikk til. Ambisjonene fikk seg en liten knekk allerede før start da Oddbjørn Hjelmeset og flere andre toppløpere stilte opp i samme rekke som oss. Men vi greide å fullføre med stil og endte opp med en 18-plass av totalt 180 lag:)
Fantastisk vær og føre ut fra start og opp til Skramstadsætra
I 2013 håpet vi å kunne forbedre plasseringen vår litt, for nå hadde alle som skulle gå trent litt mer enn en gang per 14. dag. Men jo nærmere starten vi kom, jo flere lag meldte seg på. Det var i underkant av 300 lag som stilte til start, og som foregående år sto det mange gode løpere på startstreken. For å nevne noen navn: Thomas Alsgaard, Hilde GP, med flere. Men dette skulle ikke knekke våre ambisjoner. Det eneste som bekymret oss litt på morgenen var at det var -27 grader, men vår fantastiske venn Solen gjorde sitt til at temperaturen krøp fort oppover. Det så ut til at vi skulle få en fantastisk dag over fjellet fra Rena til Lillehammer, og ved start kl 10:10 var temperaturen kommet opp på -10 grader.
Vår neste utfordring var å innse at vi ikke var toppidrettsutøvere lengre, for som de fleste vet som har vært aktiv i idrett; det skjer noe i hodet når startnummeret kommer på brystet. Men starten gikk og vår første løper hadde 9 km i oppoverbakke framfor seg før første veksling ved Skamstadsætra. Vi opplevde akkurat det samme som året før: det var fort noen løpere og lag som skilte seg virkelig ut og gikk raskt ifra de andre. Men Geir holdt godt følge og vekslet 12 minutter bak første lag. Kim skulle ut på andre etappe og dagens lengste (18km), og han gikk en god etappe og skulle gi stafettpinnen videre til meg som startet ved Kvarstadammen og hadde en temmelig hard etappe over løpets høyeste punkt. Vi vekslet som ca. 11. lag og var godt i rute for å forbedre fjorårets resultat. Veien opp til midtfjellet var bratt og her var det bare å finne et tempo som ikke tilsa for mye melkesyre, det ble en fantastisk tur til Sjusjøen og tredje og siste veksling (14km). Og nå hadde vi tatt igjen Fredagsbirkebeinerne som startet 0800-0900. Det gir en veldig god følelse å gå forbi så mange løpere – selv om de hadde gått hele løpet. På siste veksling ventet Vebjørn og han hadde sjarmøretappen ned til Birkebeiner stadion på Lillehammer, det var 9 km i hockey og så 4 km flatt, så han hadde fått dagens beste etappe. Ved målgang fikk vi opplyst om at vi ble nr 8, og det var vi veldig fornøyde med og har allerede planlagt neste års løp:)
Flott vær også ved 3. veksling, Kvarstaddammen
For å konkludere: vi må si oss veldig fornøyde, det var strålende påskevær over hele fjellet, og selv om det var trått føre så forbedret vi tiden vår med over 10 min fra 2012 (mens vinnerlaget hadde 15min dårligere tid enn 2012).”
Gratulerer til Arnt Erik og laget med fantastisk innsats!
Cardiac Exercise Research Group 