Dorthe Stensvold skal finne ut hvilken effekt trening faktisk har på sykdomsforebygging og levetid.
– Veien har blitt litt til mens jeg har gått, sier post doktor ved CERG og leder av prosjektet Generasjon 100, Dorthe Stensvold (36).
Hun gløder når hun snakker om forskninga si, men at det var forsker hun skulle bli var ikke opplagt. Hun var aktiv håndballspiller med flere år på eliteserienivå. Da det var tid for utdannelse tok hun det hun var interessert i. Biologi og idrett. De to feltene møttes i humanfysiologien som hun ble veldig interessert i.
– Jeg tok vel egentlig med meg hobbyen min, idrett, til universitetet, sier hun.
Mastergraden tok hun i København og hun hadde ingen plan om at hun skulle ta noen doktorgrad, men i et bryllup møtte hun nåværende dekan ved det medisinske fakultet på NTNU, Stig Slørdahl. Han jobbet da på Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk som CERG er en del av. De to kom i prat og Slørdal tipset om Ulrik Wisløff sin treningsgruppe her på NTNU og oppfordret Stensvold til å søke doktorgrad der. Slik kom tanken om en doktorgrad i stand, og hun flyttet etter hvert tilbake til hjembyen Trondheim og ble en del av CERG. I 2011 disputerte hun med sin doktorgrad innen klinisk medisin. Etter fullført grad fikk hun postdoktorstilling som leder av CERGs store forskningsprosjekt på trening og eldre, Generasjon 100.
Fra treningsøkt med Generasjon 100 tidligere i høst
For en drøy uke siden var hun fortvilet. Høsten hadde kommet med flere avslag på viktige søknader for å kunne fortsette Generasjon 100. Etter å ha lagt ned utallige arbeidstimer. Fått nesten neste 1600 eldre til i være med i studien. Hatt ingeniører og studenter som har veiledet flere ukentlige spinningtimer og utetreninger med deltakerne. Glede over entusiastiske eldre som er med og yter en stor innsats med et smittende godt humør. Følelsen av å være med på noe viktig, så var hun nå i tvil om gruppa ville være i stand til å fullføre prosjektet.
– Vi tok en sjanse da vi startet Generasjon 100. Systemet er sånn at man gjerne får støtte for tre år, men skulle vi få til en stor studie som ga oss de svarene vi ville ha så trengte vi et større prosjekt. Vi satsa på at vi ville få mer finansiering underveis, sier Stensvold.
Så kom beskjeden. Kollega Anne Berit Johnsen hadde også fått avslag fra Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU til sitt postdoktorprosjekt, men ei venninne ringte henne tidlig på morgenen den 10. desember hun mente hun hadde sett Anne Berit sitt navn på ei liste fra Forskningsrådet. Dorthe sitt også. Ingen av dem turte å tro at det var sant, men så kom det rykter fra flere hold. Utpå formiddagen kunne de endelig tørre å slippe jubelen løs. De fikk bekreftelsen fra Forskningsrådet på at begge hadde fått såkalte FRIMEDBIO, frie prosjektmidler.
– Jeg ble så glad. Det har vært kjipt å få avslag i høst, særlig fra Helse Midt-Norge hvor jeg trodde at jeg hadde størst sjanse. Disse midlene fra Forskningsrådet henger så høyt at jeg nesten vurderte ikke å søke. Å skrive disse søknadene krever mye jobb. Jeg datt litt sammen da jeg skjønte at det var sant. Nå er de neste 4-5 årene sikra for både prosjektet og min egen del, smiler hun.
Forskningsrådet fikk inn søknader på til sammen 7 milliarder kroner til årets FRIPRO tildeling, og delte ut omtrent 1 milliard. Stensvold får i overkant av åtte millioner som skal brukes til hennes lønn, lønn til en tekniker, og drift av prosjektet som er svært kostbart å holde gående. Sammen med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen som tidligere i høst valgte å forlenge sin støtte til CERG med to år, sikrer dette Generasjon100 de neste årene. Det gjør at verdens største kontrollerte og randomiserte studie på effekt av trening hos eldre kan fullføres.
Hovedmålet til prosjektet er få svar på hvilken effekt trening har på sykdomsforebygging og levetid hos eldre. Dette jobber Stensvold med, men datamaterialet som samles inn i studien åpner også for utallige andre forskningsprosjekter fra andre. CERG har i høst også fått midler til en doktorgradsstipendiat som skal kartlegge eldres treningsvaner. I tillegg er seks stipendiater allerede i gang med sine doktorgradsprosjekter på data fra Generasjon 100.
De går på atrieflimmer og trening, lungefunksjon og trening, aktivitetsnivå hos eldre, Risikoprofiler og trening hos eldre, hvilke faktorer som avgjør om eldre trener og hva som er viktigst for helsa av kondisjon eller inaktiv tid.
Men avisene har stadige oppslag om hva trening er godt for. Vet vi ikke nok om hvor bra det er å være fysisk aktiv?
– Vi har gode indikasjoner på at trening er bra, men det er mange ting vi trenger å forske på. Hvem virker det på? Hvor lenge bør vi trene? Vi må bevise at trening har effekt på sykdomsforebygging og levetid. Det er så mye vi trenger forskningsbaserte svar på at jeg vet ikke om vi noen gang kommer i mål, sier Stensvold entusiastisk.
Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG
Cardiac Exercise Research Group 