Hva skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening?
Det er ingen tvil om at god kondisjon er ytterst viktig for å prestere godt i utholdenhetsidretter, men hvilke idrettsutøvere har best kondis – og hvorfor har de det? Det var ett av spørsmålene vi stilte oss da vi ville undersøke maksimalt oksygenopptak (som er det beste målet kondisjon) og en del andre tilpasninger i kroppen som følge av langvarig utholdenhetstrening hos en gruppe godt trente idrettsutøvere.
I et samarbeidsprosjekt mellom oss i K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (NTNU) og Senter for toppidrettsforskning (NTNU), så vi på ulike fysiologiske tilpasninger hos tre ulike grupper idrettsutøvere. Alle de 43 utøverne som deltok, presterte godt på nasjonalt eller internasjonalt nivå i grenene langrenn, orientering eller kajakk. Alle disse idrettene er utholdenhetsidretter, men en åpenbar forskjell er at langrennsløperne bruker hele kroppen, orienteringsløperne bruker først og fremst bena og padlerne bruker overkroppen. På denne måten ønsket vi å få innsikt i hvilke tilpasninger som skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening, ved bruk av ulike deler av kroppen.
Lurer du på hvor god kondisjon du har selv? Prøv vår kondiskalkulator her!
Tidligere studier viser at langrennsløpere har svært høyt oksygenopptak. Forskning viser også at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter har høyere blodvolum, altså total mengde blod i kroppen, og mer av proteinet hemoglobin som er viktig for å frakte oksygen i blodet (hemoglobinmasse), enn utrente og utøvere i idretter hvor utholdenhet er mindre viktig. Både størrelsen på blodvolumet og hemoglobinmassen påvirker oksygenopptaket.
Les også: Intervalltrening gir ikke hjerteflimmer
Vår studie bekreftet tidligere funn om svært høye oksygenopptak hos langrennsløperne. Langrennsløperne hadde et høyere oksygenopptak (77.9 ml/kg) enn orienteringsløperne (70.9 ml/kg). Vi knytter dette til at langrennsløperne aktiverer mer muskelmasse, og vi så også at de trente mer enn orienteringsløperne. Oksygenopptaket hos padlerne (73.7 ml/kg) ligger mellom langrennsløperne og orienteringsløperne, og skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre to gruppene. Men vi så at det relative blodvolumet var lavere hos padlerne enn hos de andre to gruppene, mens vi ikke fant noen forskjell mellom langrenns- og orienteringsløperne. Det samme gjentok seg også når vi så på den relative hemoglobinmassen.
Til tross for at langrennsløperne hadde større oksygenopptak enn orienteringsløperne, fant vi altså ingen forskjell mellom disse to gruppene når det gjaldt blodvolum og hemoglobinmasse. Studien vår antyder altså at det er andre ting enn blodvolum og hemoglobinmasse som forklarer det høye oksygenopptaket hos langrennsløperne. Dette kan være størrelsen på selve hjertemuskelen, hjertets sammentrekningsevne eller forhold lokalt i skjelettmuskulaturen.
Les også: Hvordan bør man kombinere styrke- og utholdenhetstrening?
Denne studien ble publisert i tidsskriftet «Medicine and Science in Sports and Exercise».
Kari Margrethe Lundgren, MSc og Vitenskapelig assistent ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
Cardiac Exercise Research Group 
Hmm… Jeg løp tidligere intervall et par ganger i uken, typisk 6×5 min eller 4×8 min med 2 min pause. Tråkket kraftig over i forfjor og foten er ikke bra igjen. Har begynt å padle kajakk for trening isteden. Kjører gjerne 8-10 x 3 min. Har jobbet litt med teknikk og ligger typisk på 170 i puls under intervall i kajakk. I løping som nevnt over på ca 175. Hva betyr den forskjellen i puls for kondisjonsutbyttet egentlig? Liker å gå skirenn om vinteren.