Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Sunne hjerteslag – den beskyttende effekten av økt hjertefrekvensvariabilitet

Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.

HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet.  Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.

Trening retter svakhet i diabeteshjerter

Når hjertet tømmes for blod, vrir det seg som når en vaskeklut vris opp. Hos mange med diabetes vrir det seg tilbake igjen saktere enn hos friske. Men trening kan fikse problemet, viser en studie utført av vår stipendiat Siri Marte Hollekim-Strand.

– Svekket diastolisk hjertefunksjon kan reverseres, og funnene våre understreker effekten av trening for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter, sier hun til Gemini.

Hollekim-Strand er førsteforfatter av studien som ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography. 

37 diabetespasienter var med i studien, og de var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper. en gruppe trente med moderat intensitet og en gruppe med høy intensitet. pasientene i begge gruppene forbedret tilbakevridningshastigheten etter 12 uker med trening.

Les mer om studien på Hjertebloggen til Unikard her!

 

Dårlig likestilt hjertehelse

Selv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Hvorfor trenger vi informasjon om de som ikke deltar i forskning?

Store befolkningsstudier er viktige for vår forståelse av helse og sykdom. Funnene har stor betydning for forskningsmiljøer og politikere baserer ofte beslutninger på disse resultatene. Det er imidlertid ikke mulig å studere hele befolkningen. Derfor blir et utvalg mennesker valgt til å representere en større befolkning. Men hvem er egentlig de som velger å delta i forskningsprosjekter sammenlignet med befolkningen de skal representere? Og hvem er de som ikke velger å delta?

Overvekt i ungdomstida fører til hjertedød i voksen alder

Overvekt og sykelig overvekt har økt betydelig de siste tiårene blant barn og ungdom. Studier har vist at i enkelte vestlige land er opp til 1/3 av barn og ungdom overvektige. Nylig publiserte det anerkjente tidsskriftet «The New England Journal of Medicine» en studie hvor sammenhengen mellom BMI (kroppsmasse indeks) og hjertesykdom hos 2.3 millioner ungdommer fra Israel ble undersøkt. Det spesielle med denne studien er det store antallet ungdommer som ble undersøkt og sammenhengen mellom BMI i ungdomsårene og hjertesykdom midt i livet.

Trening er effektiv medisin – Vi åpnet Nasjonal kompetansetjeneste

Fra venstre: Faglig leder/koordinator, Inger-Lise Aamot, Fagansvarlig læring og mestring, Borghild Lomundal, lege, Elisabeth Vesterbekkmo og områderedaktør Stine Maren Riksfjord.

Kompetansen om hvordan trening kan brukes som medisin varierer stort blant helsepersonell rundt om i landet. Vi i CERG har vært med på å opprette Kompetansetjenesten trening som medisin i samarbeid med St. Olvshospital, og nå har senteret blitt utpekt av Helsedirektoratet og Helsedepartementet til å være Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin.

– Vi vet at trening er en effektiv medisin, kanskje den mest effektive som finnes, men det har vært mangel på kunnskap om hvordan legene skal bruke trening som medisin for pasientene sine, og det blir vårt ansvar å utdanne leger og annet helsepersonell til å vite helt konkret hva de skal gjøre med pasientene, sier leder av CERG, professor Ulrik Wisløff til NRK Dagsrevyen i en sak om den nye kompetansetjenesten.

Spiller det noen rolle om du trener innendørs eller utendørs?

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er bra for helsa, men har det noe å si hvor du trener? Er det bedre å trene ute enn inne?

Noen foretrekker å trene på treningsstudio eller i fred og ro hjemme hos seg selv, mens andre liker å komme seg ut for å få litt frisk luft samtidig. Trening er bra for deg uansett om du foretrekker å gjøre det inne eller ute. I en systematisk gjennomgang av tidligere studier på området viste det seg derimot at utendørs trening var forbundet med flere helsemessige fordeler enn trening innendørs.

Data fra elleve kontrollerte studier med mer enn 800 deltakere var inkludert i den ovennevnte studien. Resultatene viste gunstige effekter på selvrapportert psykisk helse etter trening ute. Disse effektene fant ikke forskerne etter trening innendørs. Å trene ute ble assosiert med lavere grad av depresjon, sinne og stress.

Hvorfor overlever de sprekeste?

Vi vet alle at stillesitting er usunt og at vi bør være fysisk aktive. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor beskriver evolusjonsbiologien et naturlig utvalg som «Den sterkestes rett» («survival of the fittest»), som betyr at de spreke har en større sannsynlighet for å overleve enn de som er i dårlig form. Her er en kort og forenklet historieleksjon om hvorfor vi blir født til å være aktive:

Tilbake i historien ble overlegen fysisk kapasitet avgjørende for menneskelig overlevelse. I denne perioden ble Homo sapiens utviklet, og rasen blomstret. Fysisk kapasitet var viktig for å unngå rovdyr og sikre matforsyninger. Sammenligningsfysiologer (Hochachka et al., 1999) og antropologer (Bramble og Lieberman, 2004) har en teori om at overlegen utholdenhetskapasitet sammen med en imponerende evne til å regulere temperatur var avgjørende for at våre forfedre fra de høye slettene i Øst-Afrika lyktes som jegere. Suksessen som jegere sikret mat med mye proteiner, noe som igjen var viktig for utviklingen av større hjerner og bedre evne til å samarbeide enn andre primater. Enkelt sagt: Fysisk kapasitet var nødvendig for menneskelig overlevelse og utvikling.

Kan lungene begrense kondisjonsnivået vårt?

Maksimalt oksygen opptak (VO2max) brukes av mange forskere, og er regnet som det beste målet på kondisjon, men hva er det som er med på å bestemme vårt maksimale oksygenopptak? Hos friske personer er hjertets minuttvolum, altså maksimal hjertefrekvens ganger maksimalt slagvolum, fremhevet som den mest avgjørende faktoren. Forskere har lenge ment at respirasjonssystemet vårt har en overkapasitet, og at det derfor ikke er en begrensende faktor for oksygenopptaket hos friske.

En nylig publisert studie fra vår gruppe viser midlertidig at lungefunksjonen kan være en begrensende faktor for oksygenopptaket hos eldre, selv hos de som er friske.