En fysisk aktiv befolkning – 7 investeringer som virker

Inaktivitet er av WHO rangert som en av vår tids største folkehelseutfordringer og de helsefremmende effektene av fysisk aktivitet og trening er detaljert dokumentert. Likevel øker forekomsten av inaktivitet over store deler av verden. Hvordan kan vi snu denne trenden? For et drøyt år siden publiserte British Journal of Sports Medicine en liste med sju nøkkelområder for bedret folkehelse gjennom fysisk aktivitet. Alle har de solid forskningsmessig støtte og er aktuelle også i en norsk kontekst.

Under følger disse 7 samfunnsinvesteringene som beviselig vil kunne bidra til bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet.

iStockbarnloper 1. Fysisk aktivitet i skolen

Dessverre vet vi at økningen i, og de medfølgende konsekvensene av, inaktivitet starter tidlig og i stor grad tas med videre i livet. Vi vet også at det største potensialet for folkehelsa ligger i å få de inaktive litt aktive og i litt bedre form. De tydelige sosioøkonomiske skillelinjene mellom den aktive og inaktive delen av befolkningen gjør skolen til en viktig arena med muligheter til å nå alle og gi like muligheter til å lære og innarbeide helsefremmende levevaner og en aktiv livsstil. Norsk forskning har vist at 60 minutter daglig fysisk aktivitet (i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for barn og unge) i skoletiden kan implementeres i praksis og har betydelige helsegevinster.

2. Aktiv transport

Reduksjonen i hverdagsaktivitet er sett på som en av de viktigste årsakene til fedmebølgen samtidig som mangel på tid er den viktigste enkeltårsaken folk oppgir for hvorfor de ikke trener eller mosjonerer. Aktiv transport til fots eller på sykkel mellom ulike gjøremål ses på som en av de mest praktiske og bærekraftige tiltakene for å øke hverdagsaktiviteten hos folk flest. En videre økning i aktiv transport krever tilrettelegging av gang- og sykkelstier som trygt og effektivt kan føre større folkemengder mellom hjem, arbeid og fritidssysler.

gå trapp

3. Tilrettelagt nærmiljø

Nærmiljøet vårt kan både skape barrierer og åpne muligheter for en aktiv livsstil. Forskning viser at folk som bor i områder som er tilrettelagt for utendørs aktivitet og gange som transport er mer aktive og har bedre helse. Enkel tilgang til åpne områder for sport, lek, rekreasjon og enkelt friluftsliv også i urbane strøk kan bidra til å senke terskelen for en aktiv fritid.

4. Helsesystemet

Vi oppsøker fastlegen vår flere ganger årlig og leger og annet helsepersonell har potensielt stor innflytelse på helseatferden til befolkningen. Undersøkelser viser også at vi har stor tiltro til informasjon om fysisk aktivitet og helse fra leger og helsesystemet ellers. Flere studier viser at strukturerte, konkrete råd om fysisk aktivitet påvirker aktivitetsnivå og helse i positiv retning. Derfor bør evaluering og rådgiving om fysisk aktivitet inngå i enhver konsultasjon med helsevesenet.

5. Folkeopplysning

Opplysningskampanjer i massemedia og ellers i offentligheten virker og er en effektiv måte å formidle et budskap om en aktiv livsstil til befolkningen. Tross det økte fokuset på helse og treningstrender i norsk media viser undersøkelser at omtrent halvparten av de inaktive ikke kan gjengi helsemyndighetenes generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet argumenterte forskere for at fokuset snart måtte dreies fra de positive effektene av fysisk aktivitet til de sykdomsfremkallende effektene av inaktivitet jmf. anti-røykekampanjene. Det er mulig vi bør gi gulrota en siste sjanse.

Elderly Couple Hiking

6. Samfunnsmobilisering

Tiltak som favner hele befolkningen vil være mer effektivt enn tiltak rettet mot spesifikke sub-grupper eller såkalte risikoindivider. Forebygging på individnivå vil aldri være tilstrekkelig alene siden det ikke fjerner de underliggende og strukturelle årsakene til inaktivitet. Det også slik at mesteparten av sykdomsbyrden knyttet til de med moderat risiko siden dette er den største gruppen. Det er flere gode eksempel på tiltak som har som mål å øke helsefremmende fysisk aktivitet på samfunnsnivå.

7. Idrett for alle

Sport og idrett har en universell appell og «Idrett for alle» er selve visjonen til Norges Idrettsforbund. Med sine 2.1 millioner medlemmer er det Norges største frivillige organisasjon og favner bredt i befolkningen. Likevel er det samfunnsgrupper der idrettsdeltakelsen er lav og frafallet tidlig i tenårene er betydelig. Idrettens utfordring er å fortsatt kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter som matcher interesser på tvers av kjønn, alder og fysiske forutsetninger.

Bjarne M Nes, Post Doktor ved CERG 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s