Vi vet alle at stillesitting er usunt og at vi bør være fysisk aktive. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor beskriver evolusjonsbiologien et naturlig utvalg som «Den sterkestes rett» («survival of the fittest»), som betyr at de spreke har en større sannsynlighet for å overleve enn de som er i dårlig form. Her er en kort og forenklet historieleksjon om hvorfor vi blir født til å være aktive:
Tilbake i historien ble overlegen fysisk kapasitet avgjørende for menneskelig overlevelse. I denne perioden ble Homo sapiens utviklet, og rasen blomstret. Fysisk kapasitet var viktig for å unngå rovdyr og sikre matforsyninger. Sammenligningsfysiologer (Hochachka et al., 1999) og antropologer (Bramble og Lieberman, 2004) har en teori om at overlegen utholdenhetskapasitet sammen med en imponerende evne til å regulere temperatur var avgjørende for at våre forfedre fra de høye slettene i Øst-Afrika lyktes som jegere. Suksessen som jegere sikret mat med mye proteiner, noe som igjen var viktig for utviklingen av større hjerner og bedre evne til å samarbeide enn andre primater. Enkelt sagt: Fysisk kapasitet var nødvendig for menneskelig overlevelse og utvikling.
Les også: Økt kondisjon hjelper mot helseskadene fra stillesitting
Sammen med fysisk kapasitet, var effektiv lagring og utnyttelse av energi en annen egenskap som var viktig for å overleve. Grunnen til det var at både livsstilen og tilgangen på mat gjorde at det var nødvendig å klare seg gjennom perioder med faste og hungersnød avbrutt av perioder med rikelig tilgang. I følge teorien om “sparsommelig gener” (Neel 1962), utviklet visse gener seg derfor til å effektivt regulere lagring og utnyttelse av energi. Dermed ble overlevelse gjennom hele jeger-sanker perioden ledsaget av et utvalg av gener og egenskaper som støttet fysisk aktivitet (Booth et al., 2002), og det var under disse forholdene at det meste av det menneskelige genom utviklet seg. Enkelt sagt; det humane genom utviklet seg på en tid da høy fysisk kapasitet sammen med effektiv energilagring og bruk var nødvendig for å overleve.
Les også: Finn kondisjonen din og se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom
Dette var selvsagt bra for oss, Homo sapiens. Vi utviklet de største hjernene og ble overordnet alle andre primater. Men nå er disse genene og egenskapene som en gang utviklet seg for å lagre energi og for fysisk aktivitet, utsatt for det motsatte: tilgang til kaloririk mat gjennom hele levetiden og en stillesittende livsstil. Derfor er vi i dag utsatt for en lang liste med kroniske livsstilssykdommer som er en av de store dødsårsakene i industrialiserte land (Hawley et al., 2014). Det har også blitt vist at fysisk inaktivitet øker forekomsten av minst 17 usunne tilstander og kroniske sykdommer (Booth et al., 2000).
Les også: Intervalltrening reduserte hjerteflimmer
Hvis disse teoriene er korrekte, er gener som en gang utviklet seg for å sikre overlevelse, nå de som gjør oss sårbare for en lang liste av kroniske livsstilsykdommer. Konklusjonen er at vi ikke er laget for å sitte stille. Og husk at de største gevinstene ved fysisk aktivitet er de man får når man går fra og ikke gjøre noe til å være noe fysisk aktiv.
Anne Marie Ormbostad Berre, Stipendiat ved CERG
Ref: Hawley et al., 2014
Cardiac Exercise Research Group 