Gled deg til jul!

Nå er første søndag i advent overstått og adventstiden offisielt igang. Jammen kom ikke også den første snøen, og selv om den smeltet fort kan vintermosjonistene der ute starte å glede seg til vintersporting! I morgen er 1. desember, og den observante leser har nok allerede lagt merke til julekalendersiden og bloggens julete fargeendring, så nå annonserer vi det offisielt:

CERG feirer advent med julekalender i år!

Og det er bare å begynne å glede seg allerede, for dette kommer til å bli litt av en kalender! Les dagens innlegg og svar på spørsmålene vi legger ut, så kan du få en artig overraskelse i posten. Hver dag vil en heldig vinner bli trukket fra blant de rette svarene, og alle som deltar blir med i trekningen av en drømmedag på CERG!

Første innlegg vil legges ut nøyaktig kl. 00:01 hver dag fra 1. desember til og med julaften, så nå har du all grunn til å stå opp om morgenen selv om det er mørkt og kaldt ute.
Så utfordre deg selv, spre det glade kalenderbudskap, inviter med venner og kjente  – og gled deg til jul!

Brasil fører an – lærdom for å fylle den Norske helsereform?

Den nylig innførte Samhandlingsreformens målsetting er glimrende, men når det kommer til forebygging og behandling av livsstilssykdommer slik som type-2 diabetes, overvekt og fedme er det mange honnørord og gode intensjoner, men lite aktiv substans. Spørsmålet er om det er tenkt godt nok igjennom hvordan dette skal gjøres.

For noen år siden eksisterte det en klinikk i Trondheim med det klingende navnet Treningsklinikken. Treningsklinikken ble drevet av 2 hjertespesialister og 3 fysiologer, alle fem med doktorgrad. Denne klinikken ble drevet i lokalene til et lokalt treningssenter (3T) da verken tid eller økonomi tilsa at man kunne etablere en slik klinikk fra bunnen av. Takket være velvillighet og engasjement fra 3T ble ikke kostnadene for ”folk flest” veldig store.

Mange fastleger i Trondheimsregionen henviste sine pasienter til Treningsklinikken, men pasientene som virkelig trengte dette mente kostnadene ble alt for store, og over vanlig egenandel ved legebehandling. Derfor ble det tatt kontakt med helsemyndighetene om ikke det kunne være mulig å få til en refusjonsordning på behandling ved denne klinikken. Svaret som ble gitt var at det var vanskelig da det ville være umulig for helsemyndighetene å avgjøre hvem som skulle få refusjonsordninger – og kanskje har de rett i det på tross av at det skulle være ganske enkelt å få til om man stilte klare utdanningskrav til de som jobber på et slikt senter.

Genetic contributions to exercise performance – choose your mother with care!

Today, we know that individual differences in fitness and exercise performance are both due to training and genetics. However, scientists still wonder, how much do our genes actually contribute to different fitness phenotypes?

The world’s leading exepert on the genetics of exercise performance, Professor Claude Bouchard, has spent several years getting closer to solving the puzzle. He has published more than 150 papers on related topics and is also giving a lecture at our Seminar on Exercise in Medicine in Trondheim on December 14-15th, 2011.

Twin studies to determine genetic impact
One of the best ways to predict the genetic influence on different fitness phenotypes is by doing twin-studies. In twin-studies researchers most often study both identical twins and non-identical twins. The identical twins are genetically similar, whereas the non-identical twins only share 50% of their genes. If genetic factors are important for the trait we are studying, the identical twins will turn out to be more similar then the non-identical twins.

For instance researchers can compare the twins’ resting heart rate, their blood pressure, their muscle strength, their endurance capacity etc. By complex mathematical models the researchers are able determine the amount of genetic influence on the trait in question (providing a percentage of the total influence on the trait, given that environment factors account for the remainder).

Inspirational story: Monique Van der Vorst

Photo credit: BBC

Here’s another inspirational story to get you up from the couch on a cold and dark Monday afternoon. Dutch cycling Paralympics medalist Monique Van der Vorst regained the use of her legs after a training accident. Read the BBC story

Jakten på kondisgenene

Foto: Dagens Næringsliv

Sørg for å få med deg gårsdagens artikkel med Prof. Ulrik Wisløff og Anja Bye i Dagens Næringsliv! Mange forskere mener at en stor del av kondisjonen er arvelig bestemt, hvilket kan påvirke den medfødte sannsynligheten for å få hjerte-karsykdom.

Det finnes både heldige lettrente mennesker, som har medfødt evne til å forbedre kondisjonen raskere enn folk flest, samt personer som ikke responderer på trening. Derfor håper man å kunne bruke resultatene fra de forskjellige kondis-studiene til å forebygge hjerte-karsykdom hos folk med høy risiko. Mekanismene som kobler kondisjon og hjertehelse er ikke godt nok forstått. Vi har sett på de genetiske forskjellene mellom rotter med medfødt god og dårlig kondisjon, og håper at dette vil hjelpe oss å finne hvilke arvelige faktorer som spiller inn i sykdomsbildet ved hjerte-karsykdom.

Viva Norge, Hurra for Brazil!

Science in the modern world is an international pursuit, and CERG is no exception to the rule that a good group is made up of people from all over the world. In this post, CERG-researcher Natale Rolim shares her perspective on the differences between her home country Brazil, and Norway.

Have you ever heard of HDI*? Of course yes! And you are right and everybody would agree with you that Norway is one of the best places to live!

Norway leads the world in the 2011 Human Development Index (HDI). Hurra for Norge! By contrast Brazil is far, far away down from Norway, not only geographically, but also in the Human Development Report’s annual rankings of national achievement in health, education and income, released on 2 November 2011 by the United Nations Development Programme. According to this report, the countries fall into four broad human development categories, each of which comprises 47 countries: Very High Human Development, High Human Development, Medium Human Development and Low Human Development. Norway is in the “VERY HIGH human development” group, of course, while Brazil is at the bottom of the “HIGH human development” group, which is not that bad – except Brazil is #84 in this group…

It is important to know that HDI does not measure other factors considered equally essential elements of human development, such as civic engagement, environmental sustainability or the quality of education and health standard. But to Norway, this doesn’t matter because Norway is still #1 on the list. (Hurra for Norge!)

Cancer cartoons

Consider this a bit of an aside owing to the earlier Movember post, but while there are some pretty funny and accurate cartoons about cardiovascular disease and exercise out there (for example the one in this post, and these two), few cartoons are quite as poignant and heartbreaking as the ones about cancer.

Trening og prostatakreft

Ettersom det fortsatt gjenstår en uke av Movember kan det passe seg å snake litt om prostatakreft og mulig risikoreduksjon gjennom trening. Prostatakreft er en av de mest hyppige kreftformene hos menn, og mange lever symptomfritt med sykdommen. Det finnes både saktevoksende kreftformer og mer aggressiv hurtigvoksende prostatakreft.

Forskere har i flere runder undersøkt om trening kan bidra til å redusere risikoen for prostatakreft, ettersom alder og familiehistorie hittil har vært de viktigste kjente risikofaktorene. Hvis man klarer å finne atferdsendringer som reduserer risiko vil det være lettere å drive forebyggende arbeid. Grunnen til at det var naturlig å undersøke om trening kunne virke forebyggende var at det er kjent at fysisk aktivitet kan nedregulere både kjønnshormoner, insulin og muligens diverse insulinlignende veksthormoner i blodet. Disse hormonene er nødvendige for at prostataceller kan dele seg, og ettersom kjennetegnet til kreft er uhemmet vekst var det ikke utenkelig at hormonendringen fra trening kunne virke krefthemmende.

Usikkerhet i starten
En reviewartikkel av Oliveria og Lee fra 1997 tok for seg 17 studier av trening og prostatakreft, men kunne ikke bekrefte at trening reduserte risikoen. Et flertall av studiene konkluderte at trening muligens kunne redusere kreftrisikoen, mens andre ikke klarte å finne noen effekt. Noen få fant til og med at fysisk aktivitet kanskje kunne øke risikoen for prostatakreft. Forfatterne konkluderte at fremtidige studier også måtte ta hensyn til hva slags fysisk aktivitet det var snakk om, og hvor regelmessig folk bedrev den.

Blir man mindre stiv hvis man tøyer?

Forrige uke skrev Post doktor Øivind Rognmo om aktiv versus passiv restitusjon etter høy-intensitetstrening. Her er et tilsvarende dilemma – blir man mindre sår i musklene hvis man tøyer ut etter trening? Skal man tro en ny artikkel i British Journal of Sports Medicine som har tatt for seg mange tidligere studier på tøying er svaret nei.

Men hvorfor blir man sår i musklene etter trening? Finnes det noe annet som hjelper mot muskelstivhet?

Funny treadmills

There’s something about treadmills that inevitably inspires a little silliness. As my first piece of evidence, I present to you the classic OK Go video:

What makes treadmills funny? On a blog connected to the Lance Armstrong Foundation, there’s a whole post about “different” uses for treadmills, including – but not limited to – ab exercise machine, crab walking practice, storage and podium for impromptu town hall meetings.

It doesn’t stop there – not by far! A youtube search for “funny treadmills” yields over 20,000 videos of everything from toddlers, pets and spectacular falls, to other creative uses for treadmills. As part of our research, we give rats treadmill tests – although to the best of my knowledge that hasn’t resulted in any hit videos yet, “only” some good, sound science…

For good measure (this blog is meant to be informative, after all), here’s a pretty common treadmill and exercise-related question: are you better off doing your 4×4 intervals on a treadmill or outdoors?