Pulsklokke – et “must” eller mareritt?

På NRKs nettsider kunne man tirsdag, 28.01.14, lese om en lege i Stavanger som gikk ut og advarte folk mot bruken av pulsklokke. ”Pulsklokke har ført til mye ekstraarbeid hos oss i helsevesenet” sier legen. I artikkelen forklarte han at det for tiden strømmer inn henvendelser fra folk som er bekymret over målingene sine. Det han derimot ikke sier noe om, er de positive effektene pulsklokka har hatt på folkehelsen i Norge.

Etter flere år i treningssenterbransjen har jeg møtt mye folk, med ulik form, kunnskapsbakgrunn og ulike intensjoner for bruk av pulsklokke. Som eksemplifisert i den nevnte artikkelen , er det noen som synes estimatet av forbrente kalorier er mest interessant. Faktisk er det hovedmotivasjonen for veldig mange! Det å kunne tallfeste et resultat av treningen kan for mange øke lysten til å trene mer og gjøre at man bevarer treningsmotivasjon på lenger sikt.

I dag leveres stadig flere pulsklokker med GPS. Ved hjelp av GPS kan man få oversikt over distanse, hastighet og høydemeter under og etter en treningsøkt. For mange er dette også en viktig motivasjonsfaktor. Har man en fast joggeløype, og tiden krymper over en periode, er det et tegn på forbedret form. Andre trener eksempelvis en viss tid, og hvis man løper eller sykler en større distanse på samme tid, øker også treningsmotivasjonen for noen.

Enkelte har også, ved bruk av pulsklokke, registrert store svingninger i målingene, oppsøkt lege og fått konstatert hjerteflimmer. Med andre ord, pulsklokka er et redskap som tjener flere formål, muligens også til å bidra til tidlig diagnostisering av hjerteflimmer. Spørsmålet er vel heller hvor oppdaterte enkelte fastleger er hvis de ikke har kunnskap til å vurdere om pasientenes mistanker er reelle, eller om det er falske alarmer?

Hovedformålet med pulsklokke er likevel intensitetsstyring. Som mange vet, anbefaler vi i 4×4-intervall en konkret pulssone (85-95% av makspuls) her ved NTNU. Hvis man har målt sin egen maksimale hjertefrekvens kan man enkelt finne intensitetssonen man bør holde seg innenfor. Det må heller ikke være intervalltrening. For de som trener mye, og har spesifikke intensitetssoner de ønsker å ligge i, så er pulsklokken et fint redskap som forenkler gjennomføringen av både rolige og harde treningsøkter.

På toppen av det hele er også pulsklokke godt egnet til å måle hvilepuls. Hvilepuls er vist å være et viktig klinisk mål på å si noe om fare for hjerte- og karsykdom og tidlig død. En annen tanke er at variabilitet i pulsmålinger ikke er uvanlig hvis man trener med andre som også bruker pulsklokke. Årsaken til rare pulsdata kan noen ganger rett og slett skyldes teknisk svikt.

Nå er ikke dette et forsøk på å selge inn pulsklokker hos dere som ikke har det, men heller poengtere at jeg tror det pulsklokka bidrar til å tjene folkehelsen gjennom økt motivasjon for mange, også kompenserer for utgiftene den eventuelt påfører det norske helsevesen. Folk har blitt mer proaktiv for sin egen helse takket være pulsklokka, og det tjener det norske samfunnet på. Dokumentasjon sa du? Nei, det har jeg ikke, så det får bli ord mot ord denne gangen!

Henning Ness, Stipendiat i CERG

Forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa

EACPR – «the European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation» har som hovedoppgave og stimulerer til fremragende forskning, praksis, utdanning og politikk innen forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom i Europa. Forskere fra CERG er representert i en arbeidsgruppe for «Exercise and Basic Science». Dette har resultert i to store og viktige Europeiske studier som undersøker effekten av trening på hjertefunksjon hos pasienter med systolisk hjertesvikt (Smartex-HF study), og dyr og mennesker med diastolisk hjertesvikt (Optimex study).

EACPR er en del av «the European Society of Cardiology» (ESC). I hver av ESC sine 48 medlemsland er det utnevnt nasjonale koordinatorer som arbeider med forebygging av hjerte- og karsykdom. I Norge har Norsk cardiologisk selskap utnevnt lege Anders W Hovland som koordinator for forebyggende arbeid innen hjerte- og karsykdom.

De nasjonale koordinatorene arbeider med å tilrettelegge, godkjenne, tilpasse, oversette og utgi de europeiske retningslinjene innen forebygging av hjerte- og karsykdom. De har ansvar for å koordinere utviklingen av forebyggende verktøy på nasjonalt nivå, samarbeide med landets helse-representanter, bygge nasjonale tverrfaglige allianser og samarbeide med relevante nasjonale foreninger innen forebygging av hjerte- og karsykdom, samt være den direkte kontakt for EACPR nasjonalt.

Europeiske land har ulik strategi innen forebygging av hjerte- og karsykdom. For å bedre kunnskap og utveksle ideer mellom medlemsland i ESC har «the prevention and implementation committee» i EACPR startet et prosjekt som heter «Country of the Month». Det overordnede målet med prosjektet er å legge til rette for forebygging av hjerte- og karsykdom ved å tilby web-basert informasjon om forebygging blant ESC sine medlemsland, samt å inspirere både nasjonale koordinatorer og andre som arbeider med forebyggende kardiologi. Annenhver måned presentere to av medlemslandene en oversikt over status for forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom i sitt land.

Foreløpig har fire land presentert sin profil med status for hjerte- og karhelse. Dette er Israel, Tyrkia, Tyskland og Island. Ta deg tid til å lese oppsummeringen fra de ulike landene, det er både forskjeller og likheter mellom hvert lands historie, strategi og satsning på hjerte- og karhelse – og sett med «Norske øyne» er dette svært lærerikt.

Trine Karlsen, Post Doc

And the winner is..

Hurra!

Vinneren av CERGs julekalender 2013 er trukket – det ble heldiggrisen Erlend Ulstad. Han ble så glad at han holdt på å kjøre av veien da vi ringte, og det kan vi godt forstå. En tur for to til New York er ikke å forakte, og vi gratulerer hjertelig og ønsker Erlend og følge en fin tur!

Takk til alle andre som bidro i julekalenderen – vi håper det var et sporty innslag i en travel førjulstid. Et sprekt nytt år til alle lesere fra oss i CERG!

Hvor tidlig bør fedme forebygges? Fra før fødsel?

For noen år siden ble det publisert en artikkel i New England Journal of Medicine som beregnet at den oppvoksende generasjon i USA vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre på grunn av økt forekomst av overvekt og fedme hos barn. Hvorvidt dette er tilfelle, gjenstår å se, og heldigvis er det mulig å gjøre noe for å forhindre et slikt senario. Jeg håper vi kan gi barna våre disse årene tilbake.

Dobbelt så mange barn og tre ganger så mange ungdommer har fedme i USA nå, sammenlignet med for 30 år siden; andelen av barn mellom 6 og 11 år med fedme økte fra 7 % i 1980 til nesten 18 % i 2010. I Norge har vi dessverre lite data om vektutvikling blant barn de siste tiårene, men noen undersøkelser tyder på at andelen tunge barn og ungdommer har gått opp også hos oss. Heldigvis tyder den nye Barnevekststudien på at vektøkningen hos barn nå har stoppet opp i Norge, og barnefedme har vært stabil på 3-4 % hos åtteåringer fra 2008 til 2012 Dette er veldig bra i verdenssammenheng. La oss jobbe for at det forblir slik! Fedme hos barn og unge er nemlig forbundet med både umiddelbare og langsiktige uheldige konsekvenser for helsa. 7 av 10 unge med fedme har minst én risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, de har betydelig høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, samt å oppleve sosiale og psykologiske problemer.

Veldig mange av de som er overvektige som barn, vil fortsette å være det også som voksen. Alle som har prøvd å gå ned i vekt, vet at det er vanskelig. Når man først har blitt overvektig, er det utfordrende å redusere vekten. Forebygging er derfor stikkordet. Forebygging av overvekt og fedme hos barn, krever flere strategier.

Jeg mener at to viktige faktorer er:

• Økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. 60 minutter daglig kroppsøving for alle norske skolebarn må nå på plass! Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom etnisitet, sosioøkonomisk posisjon og overvekt og fysisk aktivitet. Skolen er det stedet hvor vi møter alle barn og politikerne må på banen for å få dette til. Studier har vist at det ikke vil gå utover prestasjoner i tradisjonelle fag som matematikk og språk at det brukes tid fra disse fagene til fysisk aktivitet.
• Idrettslagene må kjenne sitt ansvar! Jeg tror at måten idrettslagene driver breddeidrett på i Norge, bør endres. Flere barn må få anledning til å være med på idrett på sitt nivå. Mange barn starter nå med organisert idrett i fem-seksårsalderen. Nesten alle norske seksåringer tilfredsstiller dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Men når barna har blitt ni-ti år gamle, og spesielt når de er 15 år, har aktivitetsnivået falt. Jeg mener vi trenger et bredere aktivitetstilbud til barn, uavhengig av prestasjonsnivå. Som voksen kan vi spille bedriftsfotball og vi kan trene på treningssenter uten krav til prestasjon. Barn og unge mangler denne muligheten. I noen klubber, er det til og med påkrevd at tiåringer trener tre ganger i uka for i det hele tatt å ha et tilbud.

Så hvor tidlig bør fedmeforebygging starte? De siste tiårene har det blitt vist i en rekke dyrestudier at miljøet i fosterlivet er av stor betydning for hvordan avkommets stoffskifte og kroppssammensetning vil være resten av livet. Siden det er vanskelig å måle faktorer i menneskers fosterliv, og siden det krever en veldig lang oppfølgingstid, er det vanskelig å overføre funnene fra dyrestudiene til oss. Vi vet imidlertid fra observasjonsstudier at barn av mødre som legger på seg mye under svangerskapet, har betydelig økt risiko for å utvikle fedme.

Vi er i gang med en studie som undersøker om regelmessig trening i svangerskapet gjør at mødre med høy kroppsmasseindeks legger på seg mindre (pdf). Målet med denne studien er blant annet å se om trening kan redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes. Det er flere grunner til at svangerskapet er en gylden periode for livsstilsendring. Mange gravide kvinner er ekstra motiverte for endring siden de kan påvirke barnets helse i tillegg til sin egen. Svangerskapet er også en periode hvor man har hyppigere kontakt med helsevesenet enn ellers, noe som gjør at det er et stort (uutnyttet?) potensiale for leger og jordmødre til å påvirke livsstil hos gravide. En graviditet er også en relativt kort periode, og vi vet at livsstilsendring er lettest å gjennomføre i en avgrenset tidsperiode. Men selvfølgelig; vi håper at deltakerne fortsetter å være aktive også etter endt studie, og ikke minst at de påvirker barna sine til fysisk aktivitet.

Trine Moholdt, post doc ved CERG

Trening og dannelse av nye hjertemuskelceller

De fleste organene i kroppen har evnen til å fornye seg ved at cellene kopierer seg og deler seg til nye celler. Muskelcellene i det voksne hjertet har derimot en begrenset evne til å erstatte døde eller skadde områder ved kopiering og deling av hjertemuskelcellene og det har lenge vært trodd at denne fornyingsevnen har vært tilnærmet null.

Man vet at hjertet vokser i størrelse som en følge av økt arbeidsbelastning og dette skjer gjennom at hver enkelt hjertemuskelcelle blir større. De senere årene er det imidlertid vist seg at hjertemuskelen har en viss evne til å lage nye hjertemuskelceller. For noen år siden viste Boström og co. for første gang at trening kan øke nydannelsen av hjertemuskelceller hos mus. Siden den studien har det blitt vist hos andre arter også.

Nylig trente Waring og co. rotter på tredemølle for å undersøke hvilken type trening og lengde på treningsperioden som førte til nydanning av hjertemuskelceller. I tillegg til vekst av de allerede eksisterende hjertemuskelcellene fant de også et betydelig antall (~7 %) mindre nydannede hjertemuskelceller hos de som har trent intensivt over en lengre periode. Grunnen til at de nydannede hjertemuskelcellene var mindre var at de nye hjertemuskelcellene først og fremt ble dannet fra hjertespesifikke stamceller/progenitorceller og ikke (allerede) eksisterende hjertemuskelceller.

Kapillærtetthet (de minste blodårene som forsyner hjertemuskelcellene med energi og oksygen) økte også betydelig ved trening. Nydannelsen av kapillærer kom også for en stor del fra hjertespesifikke stamceller/progenitorceller. Disse tilpasningene var avhengig av varigheten på treningen og intensiteten.

Intensiv trening (85-90 % av maksimalt oksygenopptak) førte til 50-100 % større økning i dannelsen av nye hjertemuskelceller og kapillærer sammenlignet med trening med lav til moderat intensitet (55-60 % av maksimalt oksygenopptak). Likeledes førte 4 ukers trening til 50-100 % større økning i dannelsen av nye hjertemuskelceller og kapillærer sammenlignet med 2 ukers trening.

Forfatterne legger vekt på at type aktivitet/trening sannsynligvis ikke er viktig(st), men at intensiteten er den avgjørende faktoren. Hva som skjer med de nydannede hjertemuskelcellene hvis man stopper å trene eller om trening virker på samme måte hos hjertesyke er det ingen som vet…

Tomas Stølen, forsker ved CERG.

Nyttårstegn

Det er mange ting som endrer seg fra år til år, men en ting som har blitt en klassisk gjenganger i begynnelsen av hvert nye år er hvordan en skal bli kvitt de ekstra julekiloene og det farlige mage-fettet. Som bildet under illustrerer fra to av Norges største aviser 2. januar 2014, går vi inn i det nye året med gode og enkle råd for å bli kvitt de ekstra kiloene vi har gått opp iløpet av jula.

Personlig kunne jeg ha tenkt meg forsider som meldte om mye hvitt nedbør over Midt-Norge, men det ser ut som om vi får greie oss med gode treningsråd. 🙂

Dette er jo selvfølgelig et tema som er svært aktuelt og som selger mange aviser. Mange har jo helt sikkert et nyttårsforsett som involverer vekttap? Men når en leser disse avisene og alle de gode rådene de kommer med er det lett å bli litt forvirret og gå seg bort i en jungel av ¨gode råd¨. Som forskere liker vi å ha vitenskapelig forankring i rådene vi gir. Jeg skal gjengi noen linjer som oppsummerer de viktigste funnene fra 2013 som er relatert til trening: INTENSITET ER VIKTIG FOR VEKTTAP OG HELSE:

Enten om du elsker å danse vals, gå eller plystre når du sykler, kan de viktigste trenings funn fra 2013 oppsummeres i ett mantra: Intensitet teller. Når en oppsummerer det meste av treningsforskningen fra foregående år, konkluderer treningsforskere at det er hvor hardt du jobber som gjør forskjellen i helsegevinst og vekttap.

Så da er det bare å hive seg rundt å komme i gang, og som dere ser fra linken er det ikke mange minutter som kreves for å få gode resultater, uansett utgangspunkt :).

Lykke til!

Arnt Erik Tjønna, post doc ved CERG.