Endelig Birkenhelg!

Nå braker det løs – denne helga er det igjen duket for et av Norges mest største og mest populære idrettsarrangementer, Birken på sykkel. I følge Birkebeinerrittets nettsider er ideen bak konseptet basert på historien om de to birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka som fraktet den to år gamle Haakon Haakonsøn over fjellet i et forrykende uvær, for å redde ham fra baglerne. Det er nok få likhetstrekk å finne mellom disse to og de nærmere 17.000 syklistene som tråkker i vei fra Rena til Lillehammer på hovedrittet i morgen både hva gjelder bekledning og utstyr, men som et symbol på den opprinnelige Birkebeinerferden må alle ha ryggsekk som veier 3,5 kg.

Foto: Geir Olsen, fra birkebeiner.no

Foto: Birkebeinerrittet AS

Etter hvert har Birkebeinerarrangementene vokst og det avholdes hvert år renn, løp og ritt, med ulike distanser og eventer de aktuelle helgene. Det gjør Birken til en gedigen folkefest og inkluderer alle typer mosjonister: fra de mest ihuga merkesamlerne til de som er med for en morsom og minnerik idrettsopplevelse. Ikke sjelden fungerer Birken som et treningsmål gjennom hele året og bidrar til å holde motivasjonen oppe når det butter i mot. Denne uka kunne vi for eksempel lese om Birkendebutanten som har slanket bort 70 kilo siden januar ved omlegging av kosthold og regelmessig trening. Vi heier også på denne ukuelige finske deltakeren, som etter å ha syklet Birken seks år på rad uten å ha kommet i mål på grunn av for dårlig tid, ikke gir opp å fullføre og stiller på nytt i år.

Uansett om du deltar i Birken eller ikke – terrengsykling er en morsom og utfordrende form for trening uansett om man foretrekker litt brede og oversiktlige skogsstier eller suser nedover fjellsidene.

God helg!

Maria Henningsen, CERG.

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Det har i lengre tid vært lagt til rette for å få folk i aktivitet. Mange kommuner i Norges vidstrakte land kjører egne tilbud til folket der de prøver å legge til rette for økt hverdagsaktivitet. Et av de mest populære tilbudene er tilrettelagte turmål i nærområdet. Her i Trondheim har vi noe som heter “Til topps”, som innbefatter 7 turmål i Trondheimsområdet. Dette har vært et populært tilbud de siste 12 årene i Trondheim, og stadig flere blir med på tur. Lignende konsepter blir også kjørt i mange av landets kommuner. Her finner vi turer av ymse vanskelighetsgrad, men de fleste er gjennomførbare for alle, uansett nivå.

To stolte unger (6 og 4 år) på Hatten (turmål i Hattfjelldal kommune), 1128 moh etter å ha gjennomført en topptur kategorisert som tung, dvs 7-800 høydemeter på ca 4 km.

To stolte unger (6 og 4 år) på Hatten (turmål i Hattfjelldal kommune), 1128 moh etter å ha gjennomført en topptur kategorisert som tung, dvs 7-800 høydemeter på ca 4 km.

 Disse turmålene som er tilrettelagt i nærmiljøet er en glimrende måte å komme seg ut i aktivitet på, og i de fleste tilfeller får en ikke bare den fysiske belønningen av økt fysisk aktivitet, men man får også en fantastisk naturopplevelse. I og med at vi vet at en veldig stor prosentandel av befolkningen ikke får nok fysisk aktivitet synes jeg slike tilrettelagte turer i nærmiljøet er et kjempeflott initiativ.

I disse valgtider er det lett å bli forvirret av alle valgløfter og lovnader fra forskjellige partier. Ikke vær redd – jeg skal ikke komme med noe politisk agenda her, men jeg kom over et forslag om å få flere folk i aktivitet. Ett av partiene har ambisjoner om at alle som bor i byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Dette er jo noe som likner på tilbudet jeg har nevnt ovenfor, men nivået for å komme seg ut med et slikt tilbud blir nok mye lavere. Dersom dette noen gang blir gjennomført (dessverre blir ikke alt politikerne lover iverksatt), ville det representert et unikt løft for folkehelsa ved et forhåpentligvis økt aktivitetsnivå.

Arnt Erik Tjønna, post doc ved CERG.

Alternative ways of treadmill running

The warm and sunny season is approaching the end and many of us will return to indoor training, at least on the most rainful autumn days. Treadmill running is a very common and effective method to improve fitness, but we have to admire that it is not the most entertaining activity. But don’t worry – the world is full of extremely creative souls and in this video we are presented to several untraditional ways to give the treadmill session the extra touch.

For instance, what about the bike and treadmill combo in #7? Or, as in #2, breakdance and running at the same time – isn’t that the most brilliant idea?

And, just a little warning in case you haven’t discovered it – too high speed on the treadmill is funny the three first seconds. After that, it is still funny, but only for everyone else than yourself.

CERG-forskere i Skottland – International Congress on Electrocardiology

7. – 10. august deltok Kari Jørgensen, Tomas Stølen, Allen Kelly og undertegnede på «40th International Congress on Electrocardiology» ved universitet i Glasgow, Skottland. Som tittelen forteller har denne kongressen blitt arrangert i 40 år og har som mål å stimulere til økt innsikt i fagfeltet elektrokardiologi. Elektrokardiologi er læren om elektriske fenomener i hjertet, og er blant annet viktig i studier av hjertesvikt og arytmi (hjerteflimmer). Vi fikk grundig innføring i nye forskningsresultater, og Tomas og Allen deltok i den årlige «Young Investigator Competition» hvor de fikk presentert sammendrag av sine siste resultater.

Allen2Allen fortalte om sine resultater fra et studie gjort på kalsiumstrømmer i kaninhjerter hvor han har sett nærmere på reguleringen av de elektriske signalene i det intakte hjertet når hjertet svekkes. I et friskt, normalt hjerte vil synkroniserte kalsiumutslipp og opptak gå i sykliske pulser og bestemmer hvor raskt hjertet slår. I tilfeller av hjertesykdom derimot, hvor hjertecellene har blitt skadet, vil reguleringen av disse kalsiumutslippene bli svekket. I slike tilfeller vil hjertet kunne få spontane hjerteslag, kalt arytmier. Allens resultater gir oss mer informasjon om hvordan ukontrollerte kalsiumutslipp i det intakte hjertet påvirker den elektriske aktiviteten og arytmier. Når man har oppnådd en større forståelse for hva som påvirker reguleringen av elektriske fenomener i hjertet, vil man i større grad kunne utvikle strategier for behandling av hjertesykdom.

Tomas3Tomas presenterte data fra studier av rotter med hjertesvikt. Disse rottene har blitt trent under både moderat og høyintensitets intervaller, og Tomas og hans team har funnet at rotter med hjertesvikt er mottakelige for arytmi og har en redusert cellefunksjon i hjertet. Høyintensitetstrening har vist seg å normalisere cellefunksjonen hos hjertesvikt-rottene, og de fikk også en økt beskyttelse mot arytmi. Moderat intensitetstrening ga også en forbedring i hjertefunksjon, men ikke så tydelig som hos de høyintensitetstrente rottene.  

Både Allen og Tomas fikk gode tilbakemeldinger på kvaliteten og betydningen av sine arbeider fra forskningsmiljøet. Allen stakk av med førstepremie og Tomas andreplass i konkurransen! Konferansearrangørene stilte ikke bare med faglig sterke og seriøse foredragsholdere, vi fikk også ta del i spennende sosiale aktiviteter – slik som for eksempel en tur til Edinburgh og den årlige «Royal Edinburgh Military Tattoo». Det var en fantastisk opplevelse!

Karin Solvang-Garten, senioringeniør ved CERG.

Gjør deg klar til CERG-seminar i desember!

Den deilige sommeren går mot slutten, men heldigvis er det mye spennende å se frem til i høst og vinter. I forbindelse med CERGs fagseminar ” Exercise in Medicine” som avholdes for femte gang 12.-13. desember, har CERG gleden å invitere til storslagen avslutning på seminaret med foredragsserien Man in Extreme Environments i storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

Vi ønsker med dette å vise hvordan vitenskap og praktiske utfordringer nøye henger sammen. Dette er en foredragsserie som passer for alle og her vil alle eventyrlystne og friluftsfolk bli underholdt av enestående foredragsholdere som forteller hvordan mennesket håndterer ulike ekstreme miljø. Basert på suksessen vi hadde med et liknende seminar i 2010 med fridykkerlegenden Herbert Nitsch, polfarer Børge Ousland, klatrelegenden Sir Chris Bonington og astronauten Jay Buckey, forventer vi fullt hus på Studentersamfundet med årets spennende program:

Paul Rose
rosePaul Rose har lang erfaring fra det ekstreme miljø og har spesialisert seg på det våte element. Han er profesjonell dykker, polfarer, ekspedisjonsleder og programleder på BBC. Du så han muligens på NRK1 i fjor høst i den spektakulære serien ” De blå hav “ hvor dykkeeksperter, økologer og marinbiologer utforsket alle verdenshavene. Paul Rose har mer enn 30 års erfaring og på Studentersamfundet vil han ta deg med på en unik reise i de ulike verdenshav som du aldri vil glemme. Du kan lese mer om Paul Rose på hans egen hjemmeside.

Børge Ousland
Børge Ousland er nok en person de fleste nordmenn har hørt om. Og det ikke uten grunn. Han har en særs imponerende merittliste som polfarer og i 2006 ble han av National Geographic omtalt som den største nålevende polfarer. Hans mest kjente bragder er at han som første person alene og uten etterforsyning har gått til både Nordpolen og Sydpolen samt krysset både Arktis og Antarktis fra kyst til kyst alene. Han har også sammen med Mike Horn som første noensinne gått til Nordpolen i vintermørket. I 2010 var han del av en ekspedisjon som de første til å seile rundt den nordlige halvkule i en og samme sesong. På Studentersamfundet vil Børge Ousland fortelle oss om denne utfordrende og innholdsrike seilasen i sin 31 fots glassfiberkatamaran. Også Børge Ousland har sin egen hjemmeside.

ousland

Christopher McDougall
Vi har tidligere skrevet om den internasjonale bestselgeren “Born To Run” her på
bloggen, og – hold dere fast – nå kommer forfatter Christopher McDougall på en svært sjelden norgesvisitt på Studentersamfundet. Du så ham kanskje på Skavlan høsten 2012 og ble trollbundet av hans fascinerende historie om tarahumara-indianerne i Copper Canyon i Mexico. I søket etter å finne svaret på det enkle spørsmålet – Hvorfor har jeg vondt i beina?- oppsøker McDougall verdens beste langdistanseløpere, tarahumaraene, og får en åpenbaring gjennom barfotløping. I en kombinasjon av fascinerende personligheter, utrolige løpsbragder og vitenskapelige forklaringer vil McDougall fortelle oss om en ny måte å løpe på og at vi alle er “born to run”. Mer informasjon om Christopher McDougall på hans hjemmeside

Robert Satcher
satcherRobert Satcher er astronaut og kirurg innen ortopedi ved MD Anderson Hospital i Houston, Texas. Han er kjent som en meget karismatisk foredragsholder og med sin tunge medisinske bakgrunn vil Satcher fortelle oss hva som kreves for å bli plukket ut til astronauttrening, hva den omfattende astronauttreningen går ut på og hvilke utfordringer og problemer en astronaut møter i verdensrommet. 

Sett av kvelden 13. desember for en unik foredragsserie i storsalen på Studentersamfundet i Trondheim. Mer informasjon om billetter og arrangementet kommer senere i høst på CERG sin hjemmeside.

Svein Erik Gaustad, post doc ved CERG

Kondisjon i ungdomstiden og blodåretykkelse – er det en sammenheng?

Hjerte- karsykdommer kommer som oftest til uttrykk hos middelaldrende eller eldre personer. En underliggende årsak til hjerte-karsykdom er avleiringer på innsiden av blodåreveggen- kalt aterosklerose eller åreforkalkning. Denne avleiringsprosessen er en langsom prosess, som starter mange år før selve sykdommen kommer til uttrykk i form av et hjerteinfarkt eller lignende. Faktisk er det vist at denne prosessen starter allerede i barneårene.

En blodåres såkalte intima-media tykkelse (IMT), den samlede tykkelsen av arterieveggens indre og midtre lag brukes som et uttrykk for grad av åreforkalkning. Økt IMT er et tidlig tegn på åreforkalkning, og brukes sammen med arteriell elastisitet som et mål på blodårers helse.

Adolescence

Hos voksne har man sett at det er en sammenheng mellom kondisjon (VO2max) og forsterket arteriell elastisitet og nedsatt åreforkalkning (nedsatt IMT). Dette forholdet er mindre undersøkt blant barn og unge. En gruppe finske forskere publiserte tidligere i år en studie hvor akkurat dette ble undersøkt. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom VO2max og grad av aterosklerose og arteriell elastisitet blant en gruppe ungdommer (350 personer), og er en av de første til å undersøke denne sammenhengen blant yngre. IMT og elastisitet av abdominal aorta samt halsarterien ble undersøkt annethvert år fra ungdommene var 11 til de fylte 17 år. I tillegg ble kondisjon (VO2max) testet på slutten av studien, det året de fylte 17 år. Studien viser at kondisjon har en positiv effekt på IMT og elastisitet av abdominal aorta, selv når det er kontrollert for andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom. Hos de med høy kondisjon ved fylte 17 år var økningen i IMT i aorta og nedgangen i elastisitet i aorta fra 11 til 17 år lavere sammenlignet med de som hadde lavere kondisjon. Ingen sammenheng ble funnet mellom kondisjon og IMT eller elastisitet av halsarterien.

Tidligere studier har vist at endringer i åreveggen ofte skjer tidligere i abdominal aorta sammenlignet med halsarterien, og basert på resultatene i denne studien kan det se ut som at IMT av abdominal aorta er den beste markøren for aterosklerose blant barn og unge. Studien viser at spreke 17 åringer har friskere blodårer sammenlignet med jevnaldrende med lavere kondisjon, og dermed vil de etter alt å dømme ha mindre sjanse for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet.

De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør være fordelt på moderat og høy intensitet. Undersøkelser har vist at blant landets 9- og 15 årlige gutter er det henholdsvis 91 % og 54 % som oppfyller disse kravene, blant jentene er det 75 % og 50 % som oppfyller kravene. Mengden fysisk aktivitet faller med hele 43 % fra 9 til 15- års alder – årene når grunnlaget for fremtidig kardiovaskulær helse legges! Dette viser at noe må gjøres for å øke dagens aktivitetsnivå blant barn og unge.

Ingeborg Megård Leinan, stipendiat ved CERG.

Generasjon 100 – hvor er vi nå?

Etter 10 lange og intensive måneder med datainnsamling er vi nå ferdige med å inkludere deltakere til Generasjon 100. Vi har i alt testet nesten 2000 personer mellom 70-77 år. Dette første året har vært fullt av gode og positive opplevelser, ikke minst i møte med alle flotte deltakere. Studier som dette har aldri tidligere vært gjennomført, og vi er svært takknemlige for alle som er med på å skrive forskningshistorie sammen med oss. Halvparten av deltakerne er nå i gang med organisert trening gjennom Generasjon 100. Dette innebærer spinning, gymnastikk og turer i skog og mark. Av disse trener 50% med høy intensitet, og 50% med moderat intensitet. Vi er spente på å se resultatene etter ett år med de ulike intervensjonene, også hos dem som er i kontrollgruppe, og som styrer treningen selv.

Spreke deltakere på fellestrening i Granåsen

Spreke deltakere på fellestrening i Granåsen

Aldring er preget av funksjonelle og fysiologiske endringer og omfatter nedgang i maksimalt oksygenopptak (VO2max), redusert muskelmasse og nedsatt funksjonsevne. En av tre over 65 år faller minst en gang per år, og omkring 30 % av de som faller får skader som påvirker mobilitet og selvstendighet i hverdagen. I tillegg øker risikoen for type 2 diabetes, kreft, KOLS og psykiske plager som depresjon og demens med alderen, i følge Folkehelseinstituttet (2011). Videre viser tall fra Helsedepartementet at andelen eldre over 67 år vil dobles fra 2010 til 2040. Denne økningen vil med stor sannsynlighet by på samfunnsmessige og økonomiske utfordringer, fordi rekrutteringen til pleie og omsorgsgrupper ikke øker i takt med denne utviklingen. Men, framtidens behov avhenger av hvor syke de eldre vil være.

Generasjon 100 vil ventelig bidra til å avklare om trening, av ulik intensitet, kan bidra til at eldre får flere leveår med god helse hvor de er selvhjulpne. I tillegg vil studien gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. Det er ikke til å legge skjul på at studien krever enorme ressurser (en av de viktigste grunnene til at det ikke er blitt gjort før), men vi er stolte av å kunne gjennomføre dette i Trondheim.  Vi tror vår forsking vil gi eksempler på mulige løsninger for å bedre helsen til eldre, og at studien derfor vil kunne gi en betydelig personlig, så vel som samfunnsøkonomisk, gevinst.

For å følge studien videre kan du ta en kikk på våre hjemmesider. Du finner også Generasjon 100 på facebook.

Dorthe Stensvold, prosjektleder Generasjon 100 og post doc i CERG.