Highlights from the Center for Heart Failure Research Symposium

A couple weeks ago we highlighted hot topics from the congress of the European Society for Cardiology, the largest cardiology meeting in the world, which is organized to present the latest ground-breaking discoveries in medicine. On the other hand, such a large conference (nearly 30000 attendees!) lacks the capacity to promote face-to-face communication among researchers, specially those in early phases of their careers. For this purpose, local research associations organize smaller and centralized meetings, which is the case of the Norwegian Center for Heart Failure Research Symposium.

The Symposium provided an ideal environment for earlier career scientists in Norway (namely PhD candidates) to share their work and experiences with each other, stimulating valuable collaborations within the country. But it was not limited to that, since renowned senior scientists from top-ranked universities in the world were also there to contribute with their latest work. Following you find the highlights of the Symposium:

• To start, the symposium offered an extremely organized structure and fantastic venue (Rica Holmenkollen Hotel in Oslo). The Symposium kick-off could not be better, with an extraordinary presentation by the 1998 Nobel Prize laureate Louis Ignarro, who brilliantly presented his life-long work on nitric oxide and cardiovascular protection, passing through his discovery of the mechanism behind the drug sildenafil (best known as Viagra), ending with hilarious stories involving his work and celebration of the Nobel Prize.

Siri Marte

BIanco

Ida

CHFR lection

• As a following session, PhD students and postdocs had the opportunity to present their work and to be evaluated by a board of specialists in different sub-areas – CERG postdoc Øivind Rognmo was one of the moderators. This session was, from my point of view, the most valuable of all, since all the presentations were yet unpublished and thereby novel discoveries by Norwegian institutions, which will hopefully be published soon in high-quality journals. CERG was of course there, with three presenters: Siri Marte Hollekim, Jose Bianco Moreira and Ida Beate Øyen Østhus.
• Manuel Mayr from the King’s College London, showed his lab’s discoveries on novel biomarkers of cardiovascular diseases, with a strong potential to predict future cardiac events, which could be treated in advance if detected early.
• Diastolic heart failure (when the heart has problems when filling up with blood) is now a great interest for us at CERG, so we could learn a lot from Dr. Javier Díez (Pamplona, Spain) about the heart stiffness, a major complication in patients with diastolic heart failure.
• Deeper into the cardiac cells, Prof. Kinya Otsu (also from London) shared his fantastic work showing that poor-quality DNA from inside the mitochondria (the cell’s power house!) can cause inflammation and heart failure in mice. If confirmed in humans, these results can pave a road to novel drugs against cardiovascular diseases.
• As part of the closing session, Dr. Geneviève Derumeaux from France went through her work to enhance non-invasive techniques to detect cardiac impairments and possible beneficial effects of drugs and non-pharmacological therapies, such as preconditioning.

Besides excellent scientific content, the symposium provided plenty “chat time” among researchers during coffee-breaks and between sessions, configuring an ideal atmosphere for informal discussions and interaction. We congratulate the Center for Heart Failure Research for the nice Symposium and wish to see even more CERG researchers there next year.

Jose Bianco N. Moreira, PhD student in CERG.

Ja takk, begge deler for slitne knær

Kneartrose, bedre kjent som slitasjegikt i kneet, er en svært vanlig og ubehagelig følgetilstand av overvekt og fedme. Tilstanden medfører smerter på grunn av dårlig demping mellom lårbeinet og leggbeinet som følge av slitasje på leddbrusk eller ben i kneleddet. I takt med at forekomsten av overvekt øker, er det forventet enda flere tilfeller av kneartrose i fremtiden.

Men det finnes enkle grep som forebygger og bremser utviklingen – med en viss grad av egeninnsats, selvsagt. Siden kneet er et av leddene i kroppen som utsettes for størst tyngde, tilsier enhver logikk at vektreduksjon er et smart sted å starte. Det er en kjent sak at for å gå ned i vekt, må en forbrenne mer enn en tar inn – så kostholdet er absolutt verdt å ta en kikk på. Videre er trening, både for å redusere vekt og for å styrke muskulaturen rundt kneet, er her en viktig faktor.

Men hvilken metode har best effekt for å bedre kneartrose – holder det å gå ned i vekt ved hjelp av diett, eller bør man trene i tillegg? Holder det kanskje å bare trene? Dette var utgangspunktet for en nylig publisert studie i JAMA. Forskere fra Wake Forest University i USA undersøkte om en ≥10% reduksjon i kroppsvekt ville ha effekt for pasienter med kneartrose. Metodene man så på var slanking både med og uten trening, og bare trening uten endring av kosthold.

I alt 454 overvektige personer (BMI 27-41) i alderen 55+ med påvist kneartrose deltok i studien. Sentrale endepunkter var styrke i kneledd, selvrapportert smerte, funksjon og mobilitet samt livskvalitet. Treningsbiten besto av en time fysisk aktivtet, både kondisjon og styrke (intensitet ikke angitt) tre ganger i uken, både under veiledning og hjemmebasert.

Til slutt viste det seg at blant de 399 pasientene som fullførte intervensjonen var gjennomsnittlig vekttap følgende for de ulike gruppene:

• kosthold+trening: -10.6 kg
• bare kosthold: -8,9 kg
• bare trening: -1.8 kg

Ingen bombe at både trening og sunt kosthold må til for å gå mest mulig ned i vekt, men hva med knærne? Det viste seg at trening hadde signifikant betydning for styrken i knærne, med bedre resultater i begge treningsgruppene kontra kostholdsgruppen, mens både kosthold og trening utgjorde en uslåelig kombinasjon både med tanke på smerter og funksjon. Ikke minst rapporterte denne gruppen en markant bedre score på livskvalitet sammenlignet med de to andre gruppene.

Likevel – selv om den ene gruppen utmerket seg i forhold de to andre, var forbedringene i seg selv ikke overveldende. Brusk som allerede er slitt bort, vokser ikke ut igjen selv om man trener og går ned i vekt. Deltakerne var eldre og slitasjen på knærne har gjerne pågått over flere tiår. I et intervju med Reuters Health kommenterer en spesialist på området at en kan dessverre ikke forvente mer enn moderate forbedringer ved kneartrose etter trening og vekttap. Likevel blir det fremhevet at man bør gjøre det man kan selv – bare et par kilo i minus er bedre enn ingen.

Det beste du kan gjøre for kroppen din er altså å forebygge denne smertefulle tilstanden – ved hjelp av å ha en normal vekt og være fysisk aktiv gjennom hele livet.

Maria Henningsen, CERG.

Sunn livsstil – for hva og hvem?

Mye har blitt sagt om nødvendigheten av livsstilsendringer for å forebygge sykdom. En livsstil som innebærer sunt kosthold, trening, null røyk og et håndterbart stressnivå er forbundet med et lykkelig liv, og har vist seg å holde sykdommer på avstand. Ikke bare er forebygging bedre enn behandling, det er også kostnadsbesparende og mer komfortabelt for den enkelte å gjennomføre.

En ting er den subjektive følelsen av god livskvalitet som følger med det å leve sunt. Vi forskere synes imidlertid alltid det er spennende med ting som kan måles helt konkret og studeres helt ned på cellenivå. Også her er det nemlig mulig å spore de positive konsekvensene av omlegging til en sunn livsstil. I en nylig publisert studie fant forskere ved University of California at det å endre til en sunn livsstil faktisk reverserer aldring på cellenivå. I denne sammenhengen besto en sunn livsstil av elementer som regelmessig mosjon, et vegetarisk kosthold og stresshåndtering ved hjelp av meditasjon og yoga.

Som vi tidligere har skrevet om her på bloggen, fastsettes aldringen på cellenivå av lengden på de såkalte telomerene – beskyttende kapsler i enden av kromosomene. Når man blir eldre, blir telomerene kortere og strukturelt svakere, og ender etter hvert med celledød. Men det er vist at en sunn livsstil kan forsinke denne prosessen og gjøre at telomerlengden opprettholdes, eller til og med øker. Dermed kontrolleres den generelle aldringsprosessen – og det høres unektelig fristende ut å være «forever young», ikke sant? Imidlertid bør det bemerkes at telomerene ikke er den eneste forklaringen på menneskelig aldring, selv om det er en svært viktig faktor.

Et annet viktig aspekt ved sunn livsstil er kostnadseffektivitet. Generelt gir en investering i omfattende endringer i livsstil en fem ganger større avkastning i kostnadsbesparelser. For eksempel sparer røykeslutt penger både for den enkelte (fordi sigaretter er dyrt) og for samfunnet (fordi sigaretter koster helsen dyrt). Derimot er det gratis å mosjonere, stresse ned, og tilbringe tid med familie og venner. Nå kan det diskuteres hvorvidt et sunt kosthold er billigere enn junk food – og prising og momskutt av «grønn» mat er et politisk spørsmål som i de siste årene har blitt mer og mer aktuelt i takt med økning av antall overvektige. En ting er i alle fall slått fast utallige ganger: frukt, grønnsaker, soya, fiber, og omega – 3 -fettsyrer reduserer risikoen for hjerte-og karsykdommer, og beskytter mot bryst-, prostata- og andre typer kreftformer.

Helse kan ikke måles i penger, og det å ikke være en byrde for samfunnet er en heller dårlig motivasjon for å endre livsstil. Men hva er best for deg selv og ditt liv? Hva er det som gjør deg lykkelig – og hvilket liv ønsker du deg? Dette er spørsmål som kan være nyttig å tenke over hvis du har planer om å legge om livsstilen din til det bedre.

Javaid Nauman, post doc ved CERG

Targeted Nucleose Technology and knockout rats – guest lecture at NTNU

Yesterday Professor Aron Guerts from the Cardiovascular Research Center and Human Molecular Genetics Center at the Medical College of Wisconsin visited NTNU. Many of us visited his guest lecture, titled “Targeted Nuclease Technology: Empowering genetic engineering beyond the mouse”.

Over the past five to ten years, a suite of revolutionary tools has emerged and created a new field of “Genome Editing”. During the last 20 years, precision modification of a genome was basically restricted to the mouse model and their embryonic stem cells from a couple of common strains. Scientific progressions within the field have now made it possible to engineer precise mutations and genetic modifications to essentially any genome of any cell from any strain or species.

Photo: HeadSpin

With the term Targeted Nuclease Technology (TNT), Guerts especially points to the three following discoveries:

• The Zinc-Finger Nucleases (ZFNs), an artificial restricion enzyme improving the targeting of unique sequences within complex genomes.
• Transcription activator-like effector nucleases (TALENs) – another restriction enzyme, generated by fusing a TAL effector DNA binding domain to a DNA cleavage domain. This type of enzymes cut DNA strands at a specific secuence. The advantage of transcription activator-like effectors (TALEs) is that they can be engineered to bind practically any desired DNA sequence. This enables genome editing when TALENs are introduced into cells.
• RNA-Guided Nucleases (RGNs) (CRISPR/Cas9), programmable endonucleases also involved in targeted genome editing. 

These discoveries have vastly expanded the possibilities for both basic research of the genome and for promising therapeutic strategies. Guert’s research group at the Medical College of Wisconsin has explored the use of TNT to laboratory rat and mouse disease model strains to create resources of gene knock-out models, specific gene knock-in strains, and for generating conditional (Cre/loxP-based) knockout models.  When combined with other transgenic tools, they are now empowering rat researchers across the globe to address gene-centered hypotheses in widely studied physiological, pharmacological, biochemical, and behavioral model systems.

Guerts is a key contributor to this exciting technology development and was responsible for the world’s first targeted gene knockout rats. For  a more thorough description, you can read about the Knockout Rats in a Science article from 2009.

Maria Henningsen, CERG

Har kvinner bedre effekt av intervalltrening enn menn?

Det eksisterer i dag et betydelig empirisk grunnlag for å si at intervalltrening er den beste og mest effektive formen for trening med tanke på kondisjonsnivå og kardiovaskulær helse.  Så langt har ingen studier påvist kjønnsforskjeller i de positive effektene av denne måten å trene på, så interessen fra media har derfor vært stor etter at en gruppe amerikanske forskere i forrige uke publiserte en studie som av enkelte har blitt tolket som om at kvinner får mer ut av intervalltrening med høy intensitet enn menn.

Målet med studien var derimot ikke å studere kjønnsforskjeller i langtidseffekten av intervalltrening, men å finne ut om det eksisterer kjønnsforskjeller i selvvalgt løpsfart under intervalltrening med høy intensitet når deltakerne ikke har tilgang på pulsklokke. Laurant og hans kolleger lot derfor 8 kvinner og 8 menn i alderen 19 til 30 år gjennomføre tre intervalltreninger på tredemølle, med alt fra tre til ti dagers mellomrom mellom treningsøktene. Før deltakelsen i studien trente samtlige regelmessig og utførte til vanlig minst en intervalltrening i uka. Forskerne ønsket i tillegg å studere effekten av hviletiden mellom de intense arbeidsøktene på fire minutter. Hver av de tre intervalltreningene besto derfor av 6, 4- minutters intervaller med høy intensitet etterfulgt av 1, 2 eller 4 minutters roligere tempo. Før studiestart ble hver deltaker blant annet testet for sin maksimale hjertefrekvens, sitt maksimale oksygenopptak og hvilken hastighet på tredemølla dette tilsvarte. Etter en standardisert oppvarmingsdel fikk deltakerne instruksjon om å velge treningsintensitet ut fra at de skulle klare å gjennomføre 6, 4-minutters intervaller med varierende hviletid mellom dragene. Deltakerne ble i forkant av hvert intervall fortalt hvor lang pausen etter intervallet ville bli (1, 2 eller 4 minutter).

De overraskende resultatene viste at mens mennene i gjennomsnitt valgte å løpe med relativt høyere hastighet enn kvinnene (hastigheten ble sammenlignet med hastigheten som ble målt ved tidligere test av individuelt maksimalt oksygenopptak) scoret kvinnene høgere på prosent av maksimal puls og maksimalt oksygenopptak. Sagt på en annen måte viste eksperimentet motstridende funn.  For hvordan er det mulig å score høyere prosent av maksimal puls og høyere prosent av maksimalt oksygenopptak samtidig som en løper med lavere fart enn den maksimale farten som ble målt i tilknytning til testingen av maksimalt oksygenopptak?

Etter en grundig gjennomgang av artikkelen viser det seg å være metodiske svakheter som gir grunnlag til å være skeptisk til konklusjonen om at kvinner tar seg mer ut enn menn under intervalltrening på tredemølle. For det første eksisterer det flere objektive kriterier som skal foreligge som valid mål på maksimalt oksygenopptak enn de fire kriteriene som ble benyttet i denne studien. Det gikk heller ikke fram om maksimalt oksygenopptak ble nådd for begge kjønn, noe som gir rom for å spekulere i at det er forskjeller i hvordan deltakerne tok seg ut til utmattelse som kan forklare resultatene.  For det andre fikk deltakerne på forhånd vite hvor lang pause som ventet dem etter det forestående intervalldraget. Og det var kun intervalldraget før 4 minutters rolig tempo som gav signifikante kjønnsforskjeller. En plausibel forklaring kan derfor være at kvinnene i studien var mer strategiske ved at de valgte å øke intensiteten når de visste at det fulgte 4 minutters rolig tempo som de kunne ta seg igjen på.

I en nylig publisert studie av intervalltrening blant hjertepasienter viste det seg at deltakerne av begge kjønn ikke nådde opp til 85-95% av egen makspuls i intervallene når de trente uten pulsklokke og måtte vurdere intensiteten ut fra hvor slitne de følte seg. Studien illustrerer at det er vanskelig å benytte den subjektive følelsen av hvor tungt en jobber som et objektivt mål på at en trener intensivt nok, og at dette gjelder både kvinner og menn. En pulsklokke bidrar til at en tar hardt nok i for hvert intervall istedenfor å «spare krefter» til siste økt. I tillegg vil et objektivt mål på puls hjelpe til at en restituerer nok mellom dragene. I påvente av at det gjennomføres mer solide studier som kan påvise kjønnsforskjeller i effekten av regelmessig intervalltrening får treningsrådet til begge kjønn være: Kjenn din makspuls, invester i ei pulsklokke, kjør intensivt i samtlige drag uten å spare kruttet til slutt og velg å la pulsen droppe tilstrekkelig mellom intervallene. God treningsøkt!

Linda Ernstsen, post doc ved CERG.

Guest professor Patricia heading back home

Today at the monthly CERG lunch meeting it was time to say goodbye to our guest professor Patricia Brum from the University of Sao Paulo, Brazil. She has delighted us with her presence in the group for one year during her sabbatical leave, not only with her excellent scientific skills and impressive productivity, but also with her friendly nature and positive attitude.

The cooperation between CERG and Patricia’s research group at USP, Brazil started back in 2007, when she discovered the translational studies on high intensity exercise by Wisløff and colleagues. As the research focus in the two groups in many ways were directed the same way, contact was established, and Patricia visited us here in Trondheim for the first time in December that year. Since then, the exchange of knowledge between her group and CERG has been very beneficial for both parts, and we have got to know several Brazilian colleagues and new friends (see previous blog post).

Adapting to the cold and darkness here in Norway when you are used to the warm and sunny Brazilian climate may represent a great challenge for a good quality of life. However, as a recently published case study by Rolim and colleagues shows: “The main finding of this non-randomized, observational stalking study is that PCB (Patricia Chakur Brum, ed.) has adapted very well to the Nordic environment.” Beer drinking, bicycling, snow activities, good food and great friends were some of the factors directly associated with the high degree of adaption (Read the whole level 2 article here).

Thank you Patricia for this nice time, and welcome back in December – we are looking forward to work together in future research projects.

6 ways to lower stroke risk

Stroke – one of the most fatal types of cardiovascular diseases, and the third leading cause of deaths in Norway. Every year around 15 000 Norwegians are affected by stroke, and the number is expected to increase by 50 % over the next 20 years due to an ageing population.

A stroke is caused by interruption of the blood supply to the brain, usually because a blood vessel bursts or is blocked. This causes damage to the brain tissue, since the supply of oxygen and nutrients is affected. The consequences of a stroke depends on which part of the brain is injured and how severly the injury is. Time between symptom onset and treatment is also a crucial factor for the outcome.

The most common symptom of a stroke is sudden weakness or numbness of the face, arm or leg, most often on one side of the body. Other symptoms may be confusion, aphasia, visual disturbances, difficulties with walking, dizziness, severe headache with no known cause, fainting or unconsciousness.

Is there any way to prevent this disease? Some factors, like age and family history of stroke, is unchangeable. However, there are a few things you can do to protect yourself. This months Harvard Health Letter gives 6 tips to lower the stroke risk:

• Smoking is the worst risk factor of smoking – quitting will be a great step to prevent stroke (and several other diseases at the same time, of course).
• Weight loss – a healthy weight is associated with lower prevalence of cardiovascular disease
• Moderate alcohol consumption – according to Harvard this means no more than two drinks a day for a man and one a day for a woman. Bingeing on weekends is not either recommended, even though you don’t drink during the week.
• Lower salt consumption –  limit sodium to no more than 2,300 mg per day—and to no more than 1,500 mg per day if you’re over age 50, or have diabetes, kidney disease, or certain other chronic conditions.
• Healthy diet – you already knew, right? Reduce the intake of saturated fat, sugar and red meat, but gorge on vegetables, fruits, fat-free or low-fat dairy, whole grains, fish, poultry, beans, seeds and nuts.
• Exercise – last, but not least; your comfortable couch may represent one of the greatest risk factors of stroke. Get up and move!

Maria Henningsen, CERG

Høydepunkter fra European Society of Cardiology, Amsterdam

31.august-4.september deltok representanter fra CERG på den årlige konferansen arrangert av European Society of Cardiology (ESC), en av de aller største konferansene innen hjertemedisin.  Her møtes leger og forskere fra alle verdens kanter, fra Israel til Equador, fra Australia til Russland, -og fra Norge, for å få med seg det aller nyeste innen forskning og behandling av hjertesykdom. Over 20 000 deltakere fylte opp det store konferansesenteret RAI i Amsterdam.

Årets konferanse var lagt til Amsterdam.

Under en slik konferanse holder anerkjente hjerteleger og -forskere forelesninger hvor de oppsummerer og diskuterer hva som er nytt innenfor mangfoldige tema, og hva de mener er best mulige måte å diagnostisere, behandle eller forebygge de forskjellige tilstandene. Samtidig er det mange kortere innlegg hvor nye forskningsresultater presenteres, hvorpå forskeren må besvare kritiske spørsmål fra andre eksperter innen området. Under andre møter blir interessante eller lærerike pasienthistorier presentert, hvor et panel av eksperter innenfor temaet diskuterer hva de ville gjort likt eller annerledes, og gir anbefalinger til salen. Under alle disse forskjellige foredragene kan personer fra salen stille spørsmål ved det som blir presentert, og diskutere med foredragsholderne. I tillegg til alt dette, er det også ei stor utstilling hvor det henger hundrevis av plakater. Dette er plakater som kort beskriver forskningsprosjekt, og hvor en kan ta en prat med forskeren som utførte studien.

På en slik tilstelning kan en lære mye av å høre på refleksjonene til den fremste ekspertisen innen hjertehelse, og det er så mye som foregår samtidig at en alltid finner noe interessant å gå på. Samtidig er det en unik mulighet til å lære noe om helt nye tema som en ikke selv jobber med, og til å treffe kolleger fra andre land, og av og til finne nye samarbeidspartnere.

Andre konferansedag presenterte Siri Marte Hollekim fra CERG sin studie om trening ved høy versus moderat intensitet hos pasienter med diabetes type 2 og nedsatt (diastolisk) hjertefunksjon. 47 deltakere trente i 12 uker, og hjertefunksjon ble undersøkt med ultralyd av hjertet. I tillegg ble det gjort tester av maksimalt oksygenopptak. Man fant da bedret hjertefunksjon blant de som hadde trent høyintensitetstrening, men ikke blant de som hadde trent på moderat intensitet.

Av andre temaer kan nevnes nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av hjerte-karsykdom, som er et av de årlige høydepunktene under konferansen. Over lengre tid har en gruppe av verdens fremste eksperter jobbet med å revurdere og forbedre dagens retningslinjer, som følges av de fleste leger og forskere i de fleste land verden over. Generelt kan det sies at man anbefaler en noe mer konservativ tilnærming når det gjelder både valg av behandling, og hvorvidt det skal behandles utover livsstilsendringer. Dette ble grunngitt i at det forelå for lite/dårlig bevis på at det var nyttig å behandle i enkelte av situasjonene hvor behandling tidligere var anbefalt. 

Pacemaker uten ledninger, og så liten at den kan settes direkte inn i hjertet via blodårer, er en viktig nyvinning. Ledninger kan i verste fall gi komplikasjoner som infeksjoner, eller at den perforerer og går ut av hjertet. En mini-pacemaker, ikke særlig større enn en stor vitaminpille, har blitt suksessfullt utprøvd hos sau. Menneskeforsøk forventes å starte senere i år.

En svensk studie reiste spørsmål om screening for atrieflimmer blant eldre. Man fant at massescreening av eldre kan oppdage omtrent 5% av uoppdaget atrieflimmer, og med påfølgende forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner kan forekomsten av hjerneslag reduseres med så mye som 70% hos disse. Det ble dermed funnet å være nyttig og kost-effektivt med screening, og kan være noe som bør studeres nærmere.

Fra et av foredragene

Gir utholdenhetsidrett økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser? Dette har i det siste vært i media også i Norge, men det er faglig uenighet omkring dette temaet, og selv om noen studier har funnet økt risiko for rytmeforstyrrelser blant de som driver med utholdenhetsidretter (både unge og eldre), er det også studier som ikke har funnet økt risiko. Dette ble debattert blant ledende eksperter på området, og selv om det var uenighet, virker det som om langvarig trening på høy intensitet i store mengder øker risikoen for en vanlig rytmeforstyrrelse (atrieflimmer). Dersom en følger dagens anbefalinger om fysisk aktivitet, som er svært mye lavere enn mengden trening blant nevnte idrettsutøvere, er det trolig ingen økt risiko, faktisk virker det tvert om som om utholdenhetstrening kan bedre plagene hos de som allerede har hjerteflimmer ved å senke hjertefrekvensen. Uansett er fysisk aktivitet vist å ha en stor betydning for å senke risiko for hjerte-karsykdom (som f.eks. hjerteinfarkt), som er den sykdommen som årlig tar flest liv. En bør heller ikke glemme at hjerteinfarkt øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser i betydelig større grad enn hard trening. Derimot mener man at de som trener mye, også de som trener hard utholdenhetstrening over lang tid, har lavere risiko for hjerte-karsykdom generelt. Det er også enighet om at fysisk aktivitet bedrer overlevelse totalt, og dermed forlenger livet, selv om trening i ekstreme mengder ser ut til å kunne øke risikoen for atrieflimmer.

David Wood foreleste om overlappingen mellom medisin og politikk – til syvende og sist et av de viktigste av alle nisjetemaene på konferansen. Det er nok ingen tvil om at forebygging, ikke bare av hjerte-karsykdom, men sykdom generelt, er det beste alternativet framfor behandling, både på individnivå og for samfunnet. Her er det tydelig hvordan medisin går over i politikk – vi kan for eksempel nevne røykelov og insentiver for å promotere fysisk aktivitet. Men kanskje aller viktigst er et godt offentlig helsetilbud for alle, som er av stor betydning for å forbedre helsen i befolkningen. Og i motsetning til det som ofte blir hevdet: det er også det billigste!

Mens vi likevel beveger oss så vidt innom helse og politikk: Forventet levealder synes å øke i takt med minkende sosioøkonomiske forskjeller innad i en befolkning. Dette er vist både historisk og samtidig, i samfunn fra alle verdens kanter, uavhengig av landets samlede økonomi. Det vil si at fattige land med små forskjeller mellom folk, har høyere forventet levealder enn rike land med store sosioøkonomiske forskjeller. Det er altså ikke nødvendigvis helsepolitikk som er viktigst for folks helse, men samfunnspolitikk er den grunnleggende helsefremmende, eller helseskadelige steinen i medisinen.

Viktig med påfyll av god mat og drikke for å holde konsentrasjonen oppe.

Et annet tema var plutselig hjertedød blant idrettsutøvere, og diagnostisering av forskjellige sykdommer som kan disponere for dette. Det ble oppsummert hvordan en kan skille ut muligens skumle tilstander fra friske. EKG kan nemlig se unormalt ut hos godt trente,  mens det egentlig er et tegn på et godt og sterkt hjerte. Det er nyttig å vite hva som kan være normalt hos idrettsutøvere selv om det kan tyde på sykdom hos utrente, og hva som skal gjøre en bekymret  over at det er fare på ferde.

Alt i alt ga konferansen nyttig innsyn i hva som rører seg på kardiologifronten – og kanskje ideer til fremtidige prosjekter?

Ida Beate Øyen Østhus, forsker ved CERG.

Brazil – more than football and samba!

Tomorrow Brazilians have their Independence Day – congratulations! Here in CERG we are so fortunate to have several researchers from Brazil, so let’s spend the opportunity to get to know them a little bit better. I challenged post doc Marcia Alves to tell more about her homeland, and the experiences of researching here at NTNU. 

It is our national day tomorrow, but it is not like May 17th in Norway, with big celebration throughout cities. In Brazil, it is almost like a normal Sunday. However, we celebrate a lot in the rest of the year! You have probably heard about Brazilian Carnival, football, samba… but, what else do you know about Brazil?

Brazil is an extremely huge country and its population is nowadays close to 197 million. It is ranked as  the third greatest fruit producer in the world with exporting tons of orange, banana, coconut, pineapple, papaya, cashew, cashew nuts (did you know that the nuts comes from the fruit?) and Brazilian nuts. Coffee is the national beverage, and the vodka or aquavit from Brazil is called cachaca (destilled from sugar cane) and it is used for preparing the traditional caipirinha. Others snacks that one may find in any corner bar in Brazil includes cheese buns (ostebolle, prepared in Ni Muser, Trondheim, Brazilian like recipe), and pasteis, coxinhas, rissólis (from Polish cuisine) and many others.

If you want to know more, you may find a Brazilian in your way since more and more Brazilians are coming to Norway to work on research. At NTNU Cardiac Exercise Research (CERG) group, Brazilians already make up 7 out of approximately 50. What brings Brazilians to such a  different place so far away?

Most Brazilians from the CERG group comes from Sao Paulo. The city have 15 million circulating persons each day, they may take up to 3 hours to their work, they see cars accident almost every day, and at work, they share a crowded lab space or prefer instead to work until late at night. Additionally, they may work twice as much as here to get the same results due to closer and better facilities found here. On the other hand, Sao Paulo has some of the best restaurants in the world, a nice climate, and a quite good social and cultural life.

Luiz

Alessandra

Bianco

Natale

Gustavo and Raphael (3)

Marcia Alves

When in Norway, Brazilians experience a completely opposite way of life. For instance, they are offered a quite higher salary, but at the same time, a much more expensive life. They can bike or walk to work (not as easily as Norwegians though, especially during winter), and they have a peaceful life during and after work. And a great thing is that Brazilians tend to be healthier in Norway, trying to follow the healthy Norwegians!

How do Norwegians feel about Brazilians? Probably, for NTNU and Norwegians, it may sometimes be annoying to have to speak and write more English. But, if you get to know a Brazilian you realize that they (almost always) may know some good technics, and they will be glad to help anyone with enthusiasm and good humor. Have a try!

An exchange program between the university of Sao Paulo and NTNU is under planning, and we look forward to get to know more Brazilians in the future.

When every percent counts – new CERG publication

High-intensity exercise is shown to be protective against coronary heart disease (CHD) and is established as a popular and time saving exercise method. But what about people who already have a heart disease? Earlier, these patients were told to exercise, but only with moderate intensity to protect the heart from further damage. However, during the last few years it has been found that high-intensity exercise does not represent a greater risk of adverse events in these patients – on the contrary, this type of exercise is very beneficial even for this patient group.

Several studies comparing high intensity interval training with moderate exercise have found greater effect of higher intensity. But high do you have to go during the intervals? What are the characteristics of the “ideal” interval training session? This was the main question of a new study from Moholdt and colleagues from CERG, in this months Journal of Science and Medicine in Sport. In order to identify the most important predictor of improved fitness in CHD patients, the researchers analyzed data from four randomized, controlled trials conducted at the center. The main outcome was change in VO_2max, peak oxygen uptake, which is a well-established measure of fitness and predictor of mortality. Subjects (n=112) were aged 18+ and had established CHD. The exercise period lasted for 12 weeks, and exercise was performed by either running/walking on treadmill, uphill walking outdoors or group training, after the 4×4 model.

CERG researcher Trine Moholdt during testing.

Interestingly, when baseline and post-training VO_2max was compared, the researchers found that the amount of training sessions had no impact on fitness, neither had the age of the subjects or baseline peak oxygen uptake. On the other hand, the intensity of training played a key role in improving VO_2max and seems to be the most important characteristic of an effective interval session.

The traditional advice in interval training is that in the intensive periods, heart rate should be 85-95% of HR_max. However, this range is rather wide, and this study suggests that it is not indifferent where in the range you place yourself. Overall, VO_2max increased by 11.9 % after an average of 23.4 training sessions during the 12 week period for all subjects. But, an intensity of >92 % of HR_max in the high-intensity periods was shown to be more effective than lower intensity (e.g. 85-88%), indicating that there is a dose-response relationship even within the HR zone of 85-95%.

It may seem like minor details, but people who start exercising intervals often have lots of questions on how to do it practically. How much incline on the treadmill? Can I short down to 2 calm minutes in-between the 4 minutes of high intensity? Why 4 minutes and not 5? Knowing that pushing oneself up to >90 % of HR_max may save you from an extra training session with lower intensity that week, gives meaning to the process of investigating even minimal details.

The four studies included patients with established CHD, either presented as acute coronary syndrome or angina pectoris. However, it is reasonable to believe that even small adjustments in intensity may be efficient also for healthy persons. So why don’t you push yourself the last 2-3 percents when you are exercising anyway?

Maria Henningsen, CERG