Hvordan jobber en hjerteforsker?

Dyremodeller brukes flittig i hjerteforskning for å gjøre ting man ikke har mulighet til på mennesker. Studier hvor man trenger hjerteceller er for eksempel vanskelig å gjøre fordi man behøver en vevsbit fra hjertet, noe som er problematisk å få fra mennesker.

doktorgradskurs

Aorta-banding er en populær metode for å indusere hjertesvikt i rotter og mus. Dette gjøres ved at man binder en tynn tråd rundt aortaen, den store åren som leder blodet ut av hjertet, slik at diameteren blir mindre. Da må hjertet pumpe hardere for å få ut nok blod og hjertet vil vokse. Dette imiterer hvordan hjertet kan vokse som følge av for høyt blodtrykk. Modellen kan for eksempel bli brukt for å studere hvordan trening påvirker veksten til hjertet hos rotter med hjertesvikt.

LES OGSÅ: Lab animals – what can they tell us about human health?

Dette fikk vi, to staute karer fra CERG, demonstrert på kurset «Methods in Cardiac Research 2014» i regi av Norheart – Norwegian PhD School of Heart Researchved Oslo universitetssykehus. Som navnet tilsier er det et nasjonalt utdanningsnettverk hovedsakelig rettet mot doktorgradsstipendiater innen kardiovaskulær forskning i Norge, men også for andre som har forskningsinteresser innenfor dette fagfeltet.

Denne gangen var det Institutt for eksperimentell medisinsk forskning som var vertskap for rundt 20 studenter fra ulike universiteter. Kurset var organisert slik at forskjellige eksperter innen ulike metoder holdt korte foredrag og gjennomførte praktiske presentasjoner.

Vi ble blant annet vist hvordan man kan måle hjertefunksjonen i dyret mens det enda lever. Her brukes mange teknikker som i utgangspunktet ble utviklet for mennesker, slik som ultralyd av hjertet og MR. Her kan man for eksempel se hvor mye hjertet vokser etter en aorta-banding, og følge med på hvor lang tid det tar før dyret utvikler hjertesvikt. Kanskje det tar lengre tid i de dyrene som trener? Her kan man også isolere celler og gjøre «path-clamp» målinger for å se om treningen minker sannsynligheten for hjerteflimmer.

«Patch-clamp» er en teknikk som gjør det mulig å måle hvordan nervesignalet brer seg i hjertecellen og fører til kontraksjon. I tillegg kan man føre stoffer inn gjennom cellemembranen uten at cellen dør, og dermed studere hvordan forskjellige medisiner påvirker cellen.

Høydepunktet den første dagen var når vi fikk delta på operasjon av en gris. Vi fikk en innføring i hvordan de opererer og overvåker underveis, og det ble demonstrert hjertestans ved hjelp av et ni volts batteri og gjenoppliving med hjertestarter.

Alle disse metodene er viktige verktøy for forskere som ønsker å studere hjertefunksjon. Dyremodeller og hjertecelleforsøk kan virke langt fra virkeligheten, men for å avdekke de molekylære mekanismene bak sykdommer og behandlingsmetoder må man bruke de. Mekanismene man finner kan videre brukes for å forske på nye medisiner til behandling av alvorlige sykdommer.

Kurset tjente sitt formål i å gi oss en innføring i mange av de mest sentrale metodene innen hjerteforskning.

 Fredrik Hjulstad Bækkerud & Henning Ofstad Ness, stipendiater ved CERG

Trening i det lange løp

Etter en vårskitur med ustøe telemarksvinger på gjennomslagsføre er skisesongen over. Heldigvis kom jeg meg ned fra fjellet uten å skade hverken armer eller ben og kan starte løpesesongen for alvor.

Les også: Er vi født til å løpe?

joggingFysisk trening er ett viktig middel for å bekjempe hjerte og karsykdom. Hvilken intensitet og varighet som gir best uttelling kan man strides om, men trening hjelper både for toppformen på kort sikt og for helsa på lang sikt.

Opp igjennom årene og joggebølgene har mange vært redde for å slite ut knærne med for mye løping. Denne bekymringen har dempet seg etter hvert. Det er ikke vitenskapelig belegg for å fraråde løping for å unngå leddslitasje. De som har slitte ledd kan til og med få bedre funksjon med riktig trening.

Les også: Ja takk, begge deler for slitne knær

Når det gjelder akutte kneskader av typen som lett kan oppstå under telemarksving på gjennomslagsføre er fakta ikke like oppløftende. Røket korsbånd og menisk kan legge en alvorlig demper på treningen i svært mange år fremover. Skader i fremre korsbånd og menisk er forbundet med høy risiko for plagsom leddslitasje. Ti til 20 år etter en akutt korsbånd- eller meniskskade har halvparten leddslitasje som gir smerte og nedsatt funksjon. Fremre korsbåndskader er vanligere hos idrettsfolk og fysisk aktive og oppstår ofte under ballspill. Antagelig vil slike kneplager reduserte muligheten for trening og på den måten ha negative følger for hjerte- og karsykdom.

Les også: Kajakk – den perfekte sommertrening

knee arthrosis

På den andre siden er det mange som gjenopptar idrett på høyt nivå etter en alvorlig kneskade. Det er slett ikke sikkert at en alvorlig kneskade utvikler seg til plagsom kneslitasje og det er mange faktorer påvirker utfallet. God opptrening er antagelig viktig for å få et god knefunksjon etter en skade. Personlighet, alder, kroppsvekt og gjentatte nye kneskader spiller antagelig også en rolle for det langsiktige resultatet. Kanskje kan også operasjon med konstruksjon av ett nytt korsbånd hjelpe for å forhindre leddslitasje på lang sikt.

Trening er viktig for alle, men lettere å gjøre når man ikke har vonde knær.

Hans Henrik Dedichen, stipendiat CERG

Testes før Jentebølgen

– Å komme i gang med treningen etter svangerskapet gikk greit, men jeg føler at jeg har stagnert. Jeg håper dette kan være det lille sparket jeg trenger for å få til å trene riktigere, sier Thea Foss Bækkevold.

Thea Foss Bækkevold får testet formen på CERGs treningslab før hun skal i gang med opptrening mot DNB Jentebølgen. Foto: Erlend Ekseth/3T

Thea Foss Bækkevold får testet formen på kjernefasiliteten NeXt Move før hun skal i gang med opptrening mot DNB Jentebølgen. Foto: Erlend Ekseth/3T

Før påske fikk hun formen testet av CERGSs avdelingsingeniør Trude Carlsen på kjernefasiliteten NeXt Move, og de neste seks ukene skal hun få tett oppfølging fra 3T på veien mot DNB Jentebølgen den 3. juni.

Foto: Erlend Ekseth/3T

Foto: Erlend Ekseth/3T

3T arrangerer felles løpetreninger en gang i uka frem mot løpet, den første er i dag 22. april. I fjor arrangerte de også fellestreninger frem mot DNB Jentebølgen, og 40 damer møtte opp på første trening. Dette er et lavterskeltilbud for alle, og de som ikke er medlemmer av 3T kan kjøpe tilgang på akkurat disse treningstimene. Avdelingsingeniør på CERG og instruktør på 3T Pirbadet, Trude Carlsen og Mathias Brobakken fra 3T Pirbadet er instruktører på fellestreningene.

Les også: Pulsklokke – et must eller mareritt?

Bækkevold skal delta på alle fellestreningene, og er i tillegg trukket ut til å få en time med personlig trener i uka frem mot løpet. Hun vil også få oppfølging på løpsteknikk og råd om hva annet hun bør gjøre for å stå best mulig rustet til gjennomføring av løpet. Etter treningsperioden skal hun testes på nytt for å se hva treningen har gjort med formen.

– Å teste formen var artig. Jeg hadde ingen forventninger til hvor jeg skulle ligge, men det blir interessant å se hvordan formen er når treningsperioden er over, sier hun.

Test deg selv med CERGs kondiskalkulator her.

– Vi testet maksimalt oksygenopptak som er et mål på hennes kondisjon og arbeidsøkonomi hennes, altså hvor mye energi hun bruker på å utføre et bestemt arbeid, forteller Carlsen.

Bækkevold løp på tredemølle med to prosent helling i åtte km/t. Mens hun løp ble oksygenopptaket hennes målt. Etter seks uker skal hun altså testes på nytt.

– Det er mulig å få endring på seks uker, men det kommer an på treningsopplegget, sier Carlsen.

Hun forteller at Bækkevold i utgangspunktet er i ganske god form.

Les også: Hvordan bør man kombinere styrke- og utholdenhetstrening?

 Foto: Erlend Ekseth/3T

Foto: Erlend Ekseth/3T

Øyvind Mittet hos 3T forteller at de ønsker å teste Bækkevold før og etter treningsperioden for at både hun og andre medlemmer skal få se at det er fullt mulig å få signifikante resultater selv på seks uker.

– Dette øker også motivasjonen til Thea til å gi jernet under treningsperioden og fortsette treningen i etterkant, sier han.

Les også: Aldri for sent å begynne å trene – eller?

I ukene frem mot løpet skal også Bækkevold blogge, på 3t.no kan du følge hennes innlegg.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

 

 

Sitt mindre – tren mer

I starten av mars kom Helsedirektoratet med nye kostholdsråd. De største endringene kom under punktet om fysisk aktivitet, og for første gang kommer helsemyndighetene med råd om å redusere stillesitting.
Bok 2
Boken «Nordic Nutrition Recommendations 2012 –integrating nutrition and physical activity» oppdateres hvert åttende år, og utgjør sammen med rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» grunnlaget for de nye kostholdsrådene. Leder for CERG, Ulrik Wisløff, har bidratt til boken.
I de nordiske landene har energiinntaket i den voksne befolkningen holdt seg stabil de siste tiårene, men antallet personer med overvekt har økt. De siste 50 årene har aktivitetsnivået gått ned med mer enn det tar å forbrenne 100 kalorier daglig. En stor del av befolkningen kan karakteriseres som inaktive. Stillesitting er en stor helserisiko, og regelmessig fysisk aktivitet to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte stille store deler av dagen. Derfor anbefaler helsedirektoratet nå minst 150 minutt med moderat fysisk aktivitet i uka for voksne. Dette bør fordeles på 30 minutt fem dager, eller i bolker på ti minutt. Alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
Ulrik Wisløff

For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet inntil 300 minutt per uke eller høy intensitet inntil 150 minutt per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutt hver dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes.

Både moderat fysisk aktivitet og trening med høy intensitet har positiv virkning på helsen, men forskning viser at aktivitet med høy intensitet gir en mer robust reduksjon av risiko for å utvikle blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

En langhelg som på film

Vi var heldige som vant førstepremien i CERG sin julekalender, langhelg i selveste New York.

???????????????????????????????

Vi hadde store forventinger da vi sto opp tidlig torsdagsmorgen for å ta første flyet til Amsterdam. Ble tid til en frokost, før vi satte kursen videre over dammen til The Big Apple. Vi kom frem på ettermiddagen og fikk tid til en kjapp runde i området rundt hotellet. Vi bodde sentralt på et kjempefint hotell, kun et par kvartaler sør for Central Park på Manhattan. Vi spiste middag i en ombygd kirke, en helt spesiell atmosfære. De er kjent for sin gode pizza laget i store steinovner.

Neste dag var vi tidlig opp for å utnytte dagen best mulig. For å få best mulig oversikt over byen, tok vi heisen opp til utsiktspunktet i Rockefeller Center, også kjent som Top of the rock. Der hadde vi kjempefin utsikt over hele byen. Så tok vi metro’en til lower Manhattan og startet vår lange spasertur igjennom de forskjellige bydelene. Ved Hudson river tok vi en god lunsj før vi spaserte igjennom, Ground Zero, Wall street, China town og Soho. Da begynte shoppingabstinensene til Karen virkelig å ta overhånd og resten av dagen ble tilbrakt i butikker. Til slutt var tålmodigheten til Erlend oppbrukt og med slitne bein dro vi tilbake til hotellet, Hilton Midtown.

Lørdagen utforsket vi den nordlige delen av Manhattan. Vi var ikke alene i byen en lørdag formiddag i områdene rundt Broadway og Times Square. Myldrende folkeliv med innslag fra hele verden. Vi fikk anbefalt en meksikansk restaurant Toloache, ifølge damen i resepsjonen var den New Yorks beste. Det var en intim og koselig restaurant og maten var utrolig god. Anbefales på det sterkeste.

Siste dag våknet vi tidlig, tok på joggeskoene og dro til Central Park. Selv om klokka bare var halv åtte var det masse liv i parken med sykkelritt, mosjonister og turgåere med hunder. Møtte en som sjonglerte mens han jogget, kanskje effekten av denne treningsformen er noe CERG kan forske på? Vi likte Central Park veldig godt, en grønn lunge midt i den travle byen, vi angret oss etterpå at vi ikke startet hver dag med en joggetur.

New York svarte til alle forventningene vi hadde på forhånd. Atmosfæren og folkene var akkurat som på film, med travle forretningsfolk til de som bannet og rappet på metroen.

Vi takker CERG for en super tur og opphold. Har fått mange minner fra en flott by som vi vil reise tilbake til!!

Tusen Takk!

Hilsen Karen og Erlend

Kyssesyke ødela langrennskarrieren

Stipendiat ved CERG, Silvana Bucher Sandbakk, var tidligere landslagsløper i langrenn for Sveits. I 2007 ble hun U23 verdensmester, og hun har blant annet deltatt i OL i Vancouver i 2010 og VM i Holmenkollen i 2011. I 2012 måtte gi opp langrenn på toppnivå på grunn av ettervirkningene av kyssesyke og en annen virussykdom.
– Selve sykdommen trenger ikke å være verre enn en sterk influensa, men ettervirkningene kan sitte lenge i kroppen, forteller hun.
Som toppidrettsutøver er man nødt til å klare å belaste kroppen 100 prosent. 90 prosent holder ikke til å være med i toppen.

Sportssendingene til den sveitsiske TV-kanalen SRF besøkte Sandbakk i Trondheim for å lage en reportasje om henne og virussykdom i toppidretten.
Se reporasjen fra sveitsisk TV her. Reportasjen er på tysk.

Silvana

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

Folkehelse 2.0

– Fattigdom er ikke lenger vår største risiko for dårlig helse, det er fett, sukker, tobakk, alkohol, dårlig psykisk helse og stillesitting, sier Jonas Gahr Støre til ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs hospital.

IMG_7222

Han holder gjesteforelesningen «Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?»

Overgang fra risiko fra fattigdom til risiko fra livsstil, nevner han som en av de fire store overgangene innen helse i verden. De tre andre er overgang til flere eldre, overgang fra smittsomme til ikke smittsomme sykdommer og overgang til flere levende år med uførhet.

Støre understreker at vi må bli bedre på å forebygge livsstilssykdommer. Han ser for seg at vi i fremtiden får en enda mer spesialisert spesialisthelsetjeneste, men at vi må tidligere inn for å hindre at folk havner der. Å styrke skolehelsetjeneste, se på hvilken veiledning helsestasjonene gir og hvilken rolle fastlegene spiller, nevner han som viktig i dette arbeidet. I tillegg mener han at matvarebransjen må reguleres bedre slik at folk ikke får i seg for mye salt og sukker gjennom vanlige matvarer.

IMG_7196

– Vi trenger en forebyggingskultur, sier Støre.

Norges befolkning vokser raskt i tillegg til at vi vil få flere eldre. Å utvikle en kompetent arbeidsstyrke som kan stå lenge i jobb og et godt skattesystem mener han er avgjørende for finansieringen av gode helsetjenester i framtiden. For å lede mener han at vi må videreutvikle den norske modellen med et spleiselag som gir inntekter, og en god fordeling av disse.

– Folkehelsepolitikken preget Norge på veien til å bli en velferdsstat. Nå trenger vi folkehelse 2.0, sier Støre.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG